TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

Før denne hendelsen hadde jeg ingen problemer med hørselen eller erfaring med tinnitus. Jeg trivdes veldig godt i jobben som miljøarbeider, forteller 45-åringen, som begynte i barnevernet i 2017. 

Hendelsen han refererer til, skjedde i august i 2021, mens han var på kveldsvakt på et akuttsenter for barn og unge utenfor Trondheim. Han rakk ikke å beskytte seg mot det plutselige skriket fra en fortvilet tiåring. Lyden var så intens at han beskriver den som knivstikk i ørene.

Varig tinnitus

– Etterpå merket jeg at det suste veldig i ørene, men jeg trodde lyden skulle forsvinne etter noen dager. Det gjorde den ikke. Da jeg kom til fastlegen etter to uker, konkluderte han med tinnitus. Siden har lyden vært der, forteller Stefan.

Etter henvisning til øre-nese-halslege og audiograf fikk han høreapparater og hørselshjelpemidler for å maskere tinnitusen. De bruker han hele tiden. Hørselstesting viste at han også hadde midlertidig hørselstap.

Stefan beskriver tinnitusen som en jevn, monoton pipelyd på begge ører. Noen ganger kan han i tillegg høre lyder som minner om drypp fra takrenner på én side. Intensiteten varierer etter dagsformen. Det skal lite til før det blir for mye lyd for familiefaren fra Stjørdal. Han ble etter noen måneder ekstremt lydoverfølsom, og dette er i dag hans største hørselsproblem.

Vanskelig å tilrettelegge

– Jeg klarer ikke oppholde meg på steder med mye folk eller et uforutsigbart lydmiljø, der det kan komme høy og brå lyd. Dette har gjort det vanskelig å tilrettelegge for meg på jobb. Selv om jeg brenner for å hjelpe utsatte barn og unge, har jeg innsett at jeg ikke kan jobbe som miljøarbeider med den helsen jeg har i dag. Men det har vært et et stort savn å ikke kunne jobbe.

Han berømmer både sin tidligere arbeidsgiver og familien for at han har kommet seg gjennom de siste tre årene. I perioder isolerte han seg fra alt og alle og ble en pappa som måtte hvile i stedet for å følge sønnen på fritidsaktiviteter.  Etter ett års sykemelding, gikk han over på arbeidsavklaringspenger og jobbutprøving.

Usynlig skade

– Sykefravær var et fremmedord for meg før dette skjedde. Jeg var en som gjerne tok ekstravakter når jeg ble spurt.

Han vedgår at det er tøft å leve med en usynlig yrkesskade. Det er vanskelig å forklare omverdenen hva tinnitus og lydoverfølsomhet gjør med hodet og helsen.

– I tillegg kommer den økonomiske usikkerheten og belastningen med å ikke bli trodd av systemet.

Og systemet Stefan sikter til, er jussen. I 2022 søkte han om yrkesskadeerstatning av Nav og Statens pensjonskasse etter å ha lest en artikkel i Din Hørsel om en tinnitusrammet mann som fikk erstatning. Stefan valgte
å bruke samme advokat.

Avslag på erstatning

Det første avslaget kom fra Nav. Saken ble så anket til Trygderetten, som i 2023 kom til samme konklusjon: Stefan Aunes tinnitus godkjennes ikke som yrkesskade. I dommen heter det at «skadehendelsen (skriket) ikke synes å ha skadepotensiale til å forårsake en støyskade….Videre heter det at Stefan Aunes hørselsplager « er relativt vanlig i befolkningen, og etter rettens vurdering er det ikke sannsynliggjort at arbeidsulykken har vært en nødvendig betingelse for hørselsplagene».

Heller ikke Statens pensjonskasse mener det er «sannsynliggjort en sammenheng mellom skriket klienten (Stefan Aune) ble utsatt for og plagene med tinnitus og lydoverfølsomhet».  Dette til tross for at øre-nese-halsspesialist har kommet til motsatt konklusjon.

Forskning viser at vi mennesker har individuelle grenser for hørselskader. (Les sak på side 15).

Firkantede kriterier

Stefan Aunes advokat, Kjell Inge Ambjørndalen, er ikke overrasket over avslagene. Han har 30 års erfaring med yrkesskader og har de siste årene jobbet særlig med støyskader innen offshore. Nå er det på tide at myndigheter og lovverk erkjenner at hørselsskader også oppstår i andre yrker, mener han.

– Stefans situasjon er et godt eksempel på hvordan tinnituspasienter behandles og hvordan firkantede kriterier gjør at man ikke kommer noen vei i erstatningssøksmål. Støyskader som resulterer i tinnitus er ekstra kompliserte, fordi skaden er usynlig og ikke målbar. Dermed er det stor risiko for å bli mistrodd. Et annet problem er at tinnitus ikke blir nevnt i yrkessykdomsforskriften. Her blir kun nedsatt hørsel og eventuelle følgelidelser som for eksempel psykisk sykdom, nevnt, forklarer Ambjørndalen.

Store mørketall 

Han tror mange tinnituspasienter slår fra seg tanken om å søke om yrkesskadeerstatning og at dette bidrar til store mørketall i helse- og omsorgssektoren. 

Han råder arbeidstakere til å ta opp kampen, enten de får akutte eller gradvise hørselsproblemer. Før jul sendte han en begjæring til Nav om gjenopptakelse av Stefans sak.

– Jeg har faktisk tro på at ny dokumentasjon kan gi medhold. Men det vil ta tid, noe det dessverre gjør i slike saker, sier Ambjørndalen.

Stefan selv velger å se mest mulig fremover. En erstatning kan gi ham litt mer økonomisk trygghet, men hovedmålet er å komme seg tilbake i arbeid. Uansett utfall.

Håper på ny bransje

For to år siden var han på mestringskurs på St. Olavs hospital, der han fikk god informasjon og teknikker for å håndtere tinnitusplagene. Han har også hatt arbeidsutprøving gjennom Nav og drevet med selvstudier innen IT-faget. Det er dette han nå satser på.

– Håpet er en fast stilling innen IT-bransjen med en kontorlignende jobb, der det er rolig og jeg kan styre lydmiljøet selv. Jeg klarer neppe å jobbe hundre prosent med de hørselsvanskene jeg har nå, men jeg skal jobbe meg gradvis opp, sa Stefan da Din Hørsel møtte han før jul i 2024.

På nyåret fikk han på eget initiativ innpass hos et lokalt firma. Her har han praksis i 30 prosent stilling og får jobbe med IT.  Det ser lysere ut enn på lenge for Stefan Aune.

– Hvilke råd har du til andre som opplever lignende støytraumer, som du gjorde på jobb?

– Ikke tenk at dette skal hørselen din tåle. Får du susing og symptomer etter å ha blitt utsatt for støy og høy lyd, så oppsøk lege. Og så håper jeg andre ikke er så uheldige som meg!

Fakta

• Yrkesskadeforsikringsloven pålegger arbeids- giver å tegne forsikring for skade eller sykdom som arbeidstaker pådrar seg i virksomheten.

Dette kreves for å få rett til yrkesskadeerstatning:

• Du må ha blitt påført en skade eller en sykdom ved en arbeidsulykke
• eller ha fått en sykdom som er likestilt med yrkesskade i henhold til folketrygdloven §13-4 med tilhørende forskrift, eller ha fått en annen skade eller sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Kilde: Lovdata – Lov om yrkesskadeforsikring