Hørselsregisteret for barn er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister og er en del av Norsk Kvalitetsregister Øre-Nese-Hals. Registeret hadde oppstart januar 2023. Rapporten for 2024 er dermed den første helårige rapporten som publiseres. Ved utgangen av 2024 omfattet registeret over 3000 barn. (2025-tallene kommer senere i år).

Helhetlig fokus

Faglig leder Tone Stokkereit Mattsson og daglig leder Siri Wennberg har vært sentrale i utviklingen av registeret.

– Utgangspunktet var et ønske om et godt tilbud til alle barn med hørselstap, uavhengig av geografisk tilhørighet. Å utvikle Hørselsregisteret for barn har vært en lang prosess, og fagmiljøene og brukerorganisasjonene har bidratt fra første stund. Resultatet er et register forankret i faglige retningslinjer, som har et helhetlig fokus på barnet og dets utvikling, sier de.

Langvarig oppfølging

Alle nyfødte barn i Norge blir hørselsscreenet rett etter fødselen. Barn som ikke passerer screeningen, blir henvist til utvidet testing ved høresentral, hvor de blir registrert i hørselsregisteret. Barn med varig hørselstap, uavhengig av alder, blir også registrert.

Ifølge registerdata fra 2024 er hovedårsakene til henvisning at barna ikke har passert nyfødtscreening, samt foreldremistanke og tester hos helsestasjon eller kontroll ved skolestart.

For å se hvordan det går med barna og hvilket tilbud de får, blir det utført registreringer ved 3, 6, 10 og 15 års alder. Da registreres blant annet medisinske opplysninger, bruk av høreapparat, tilbud om spesialpedagogisk oppfølging til barnet og opplæringskurs til pårørende.

Foreldrene viktige

Foreldre får tilsendt spørreskjema om barnets lytteadferd, livskvalitet og sterke og svake sider. Av 472 utsendte spørreskjema i 2024 er 297 besvart.

– Vi opplever at mange foreldre ønsker å svare på spørsmålene om hvordan det går med barnet deres, sier Wennberg.

Unik mulighet

– Hørselsregisteret for barn gir en unik mulighet til å heve kvaliteten på tilbudet til barn med hørselstap. Ved å dokumentere at god tverrfaglig oppfølging gir bedre kognitive og språklige ferdigheter, kommunikasjon, sosioemosjonell utvikling og livskvalitet, vil registeret bidra til at barn med hørselstap kan få muligheten til å nå sitt maksimale potensial, sier Tone Stokkereit Mattsson og Siri Wennberg.