Mange står lenge i kø for å få utredning og høreapparat. Men ikke alle kommer i mål når de omsider får tildelt et nytt høreapparat finansiert av Nav: Minst én av fire bruker høreapparatet lite eller ikke i det hele tatt, viser anslag basert på tidligere undersøkelser.

Denne ikke-bruken får store konsekvenser både for den enkeltes helse og livskvalitet, for fagfolk og for samfunnsøkonomien. Dette understreket rådgiver og samfunnsøkonom Tom E. Markussen i Agenda Kaupang, da han presenterte rapporten «Hvordan få flere til å ta i bruk høreapparatet?» på vegne av Hørselsforbundet i høst.

Mange flaskehalser

Rapporten er basert på dokumentstudier, gjennomgang av regelverk, intervjuer, workshops og innspillsmøter. Slik har høreapparatbrukere, likepersoner og tillitsvalgte i Hørselsforbundet, fagfolk innen hørselsomsorgen og leverandørbransjen kunnet gi en god beskrivelse av dagens situasjon og pasientreisen fra hørselstap oppdages til utredning, tilpasning av høreapparater og oppfølging hos audiograf.

Rapporten konkluderer med at brukerne møter mange barrierer underveis, noe som øker risikoen for at høreapparatene legges i en skuff. Her er noen av problemene:

• Tjenestene i hørselsomsorgen er fragmenterte med uklar ansvarsdeling mellom fagfolk.
• Lange ventetider og flaskehalser.
• Varierende kvalitet i tilpasning av apparater.
• Lite systematisk oppfølging i tilvenningsfasen.
• For liten teknologisk støtte til brukerne.

Digitale tjenester

Hvilke tiltak kan så gjøres for å øke kapasiteten og kvaliteten i hørselsomsorgen? Under lanseringen av rapporten, som skjedde både fysisk og digitalt, trakk Markussen frem flere eksempler på god praksis og ny teknologi. Stikkordene er blant annet teleaudiologi og fjernjustering av apparater, digital hjemmeoppfølging, ambulerende audiografer og e-henvisninger.

Mange tiltak

Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan gi bedre oppfølging av høreapparatbrukere: 

• Utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for hørselsomsorgen.
• Etablere lavterskeltilbud for mindre apparatjusteringer og tilpasninger hos audiograf.
• Økt bruk av digitale løsninger.
• Etablere støttetjenester for teknisk og praktisk bistand.
• Bedre informasjon og støtte i brukernes tilvenningsfase.
• Mer strukturert samarbeid og avklaringer i ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner, der leverandører og frivillighet kan samarbeide.
• Økt hørselskompetanse i kommunene.
• Styrke frivilligheten som supplement til det offentlige tilbudet.

Søknader sendes i posten

Kartleggingen belyser også tiltak som kan frigjøre tid og øke kapasitet. Her nevnes bedre koordinering av ventelister, bedre henvisninger og prioriteringer av pasienter, og ikke minst enklere søknads- og godkjenningsprosedyrer i Nav.

Audiografforbundets leder, Mona Elisabeth Hansen, deltok i en paneldebatt etter rapportlanseringen og kunne fortelle at det tar over 20 uker å få behandlet en søknad om høreapparat. I oktober steg saksbehandlingstiden til 25 uker. (Les sak på side 48).

– Det er et stort problem at vi må sende søknader med vanlig post og ikke digitalt. En forenklet søknadsordning hos Nav kunne frigitt mye tid for oss audiografer, påpeker Hansen.

Ifølge rapporten kan en forenklet og digitalisert søknadsordning hos Nav frigjøre 45 minutter per arbeidsdag per audiograf i gjennomsnitt. På årsbasis kan dette gi en besparelse på 15 årsverk. «Mangelen på audiografer beskrives som en kritisk utfordring som truer bærekraften i hele tjenesten», heter det i oppsummeringen.

Grundig og viktig

Hørselsforbundets generalsekretær Inger Helene Venås omtaler den nye rapporten som svært grundig og viktig.

– Den dokumenterer utfordringer som vi er godt kjent med og som vi har gjentatt og fastslått mange
ganger. Men det er alltid nyttig å få denne typen kunnskap og funn i en rapport fra et eksternt konsulent­selskap, sier Venås.

Fakta

• 18,2 prosent av den voksne befolkningen har et hørselstap.
• Omtrent 300.000 nordmenn har høreapparat.
• Minst én av fire bruker høreapparatet lite eller ikke i det hele tatt.

Kilde:  Hørselsforbundet