Hørselsnedsettelser og dødelighet. Kognisjon – det vil si hvordan du tenker, husker, lærer og forstår. Alvorlige livshendelser. Levevaner. Mobbing og diskriminering. Familie. Levekår. Helse­økonomi. Pasientenes egne erfaringer med tjenestene i helsevesenet.

Alt dette er det forsket veldig lite på i Norge. Kanskje kan kunnskapshullene etter hvert tettes ved hjelp av et nytt forskningskart.

Du vet best

– Personer med hørselsnedsettelser har egne erfaringer og behov. De bør være en viktig stemme når det skal avgjøres hva det skal forskes mer på. Da kan de bruke et sånt forskningskart for å se på hvor de ønsker mer forskning, sier Ingeborg Lidal.

Hun er overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI). Nå har hun ledet en gruppe på åtte forskere som har kartlagt hva det er forsket på og hva som mangler om hørselsnedsettelser i Norge.

Bare støy og eldre

– I Folkehelserapporten er hørsel bare nevnt i et kapittel som handler om støy og helse og litt i et kapittel om eldres helse, forteller forsker Bo Engdahl. Han er hørselseksperten blant de åtte som står bak det nye forskningskartet.

– Vi har fått kritikk for at hørsels­tap blant yngre og konsekvenser av hørselstap generelt er veldig lite omtalt, sier Engdahl. Til daglig arbeider han på Avdeling for fysisk helse og aldring på FHI.

– Det er med alder den store massen med hørselstap kommer, men konsekvensene og behandlingen er minst like viktig for alle aldre, sier han.

144 forskningsartikler

FHI-forskerne har funnet frem til alle studier som er gjort de siste 35 årene på nordmenn med funksjonsnedsettelser på grunn av nedsatt syn og hørsel. Denne gangen er det ikke den rent medisinske forskningen om sykdommer, årsaker og behandling de har tatt for seg.

– Vi fant 144 forskningsartikler om hørsel i Norge. Det er egentlig ganske bra. I tillegg fant vi 15 studier på døvblinde som også handler om hørsel og 15 studier som handler om kombinerte syns- og hørsels­tap, opplyser Ingeborg Lidal.

– Det er forsket mer på hørsel enn på syn, fastslår Bo Engdahl.

Levevaner og ensomhet

De to er blant annet overrasket over at det er forsket såpass lite på levevaner hos dem som lever med nedsatt hørsel.

– Det er forsket lite på ensomhet og inkludering og overraskende lite på pasienterfaringer med tjenestene. Det er også forsket lite på forskjellig etnisk bakgrunn og minoritetsspråklige, opplyser Lidal og Engdahl.

På noen felt er det ting på gang. – Det er gjort lite forskning på kognisjon i Norge, men dette er et fagfelt som eksploderte etter at forskningen fant en sammenheng mellom hørselstap og demens. Derfor er det mye som pågår akkurat nå, sier Engdahl.

Vet hva som mangler

Innsamlingen de har gjort har ikke handlet om resultatene av de forskjellige forskningsprosjektene, men om hva det er forsket mye og lite på. De tror forskningskartet kan være veldig nyttig både for forskere, fagfolk, pasientorganisasjoner og politikere som ønsker informasjon og oversikt.

Lidal trekker frem at både rapporten og det interaktive, digitale kartet som hører til, kan være interessante verktøy for studenter som skal skrive masteroppgave. På kartet ser de nøyaktig hvor det mangler kunnskap.

Enklere for ny forskning

Engdahl peker også på at forskningskartet kan gjøre det enklere for forskere som skal begynne på nye prosjekter om hørselsnedsettelser. Nå trenger de ikke å bruke like mye tid på å oppsummere hva slags kunnskap som finnes og hva som mangler, allerede når de skal søke om forskningsmidler.

– Målet er at vi skal ha dette som et levende kart. Det kan lett holdes oppdatert. Nå har vi lagt et grunnlag, sier de to FHI-forskerne.