Fem år gammel måtte Rolf Mjønes teste hørselen, fordi han trengte høreapparat. Året var 1989, og hørselstesten stammet fra 1950-tallet.

– «Maaaann», «ljåååååå» «uuuur»,
«noooot», «kiiiis» … Jeg måtte gjenta ord som var lest inn av en NRK-personlighet. sier han i sakte film og ler.

Audiovisuell test

Din Hørsel har tatt turen til Nasjonalt ressurssenter for døvblinde på Eikholt i Buskerud for å bli kjent med mannen bak en ny og banebrytende måte å teste hørsel på.

Eikholt-testen er en audiovisuell test av taleforståelsen. Den måler hvor mye synet – og ikke bare hørselen alene – bidrar til taleforståelsen. Hjernen bak denne innovasjonen innen hørselsfaget er altså en 42 år gammel audiograf.

Rolf Mjønes møter oss med et smil ved parkeringsplassen og viser vei til kontoret på Eikholts avdeling for forskning, utvikling og innovasjon. Kun vinduene lyser opp rommet.  Ved siden av PC-en står et kamera på stativ.

– Jeg er glad i duppedingser og sånt, sier Mjønes, som vokste opp i den lille bygda Røssvoll utenfor Mo i Rana.

Han har jobbet med lyd hele sitt voksne liv. Som høreapparatbruker og ferdig utdannet audiograf oppdaget han i 2010 at man fortsatt brukte den samme hørselstesten som han selv ble testet med som femåring.

– Den var på vei ut for å erstattes med den vi bruker i dag, men det sier litt om hvor sakte utviklingen går, påpeker han.

– Kan det bety at kvaliteten var så god at testen var vanskelig å erstatte?

– Det hadde vært fint, smiler han og rister på hodet i et faglig «nei».

Banebrytende

For 12 år siden begynte han som audiograf og rådgiver på Eikholt etter noen år i et høreapparatfirma. Han jobbet med en rekke prosjekter før han peilet seg inn mot det som skulle bli hans definerende verk; en ny hørselstest.

Da Stiftelsen Dam gikk inn med 850.000 kroner i 2021, skulle det meste handle om Eikholt-testen.

– Da tok det mer og mer over. Nå jobber jeg sammen med en liten gjeng som primært driver med kunnskapsutvikling og formidling. Det har blitt rollen min. Jeg liker å lage ting.

Fra etterkrigstiden

Eikholt-testen ble lansert til stor interesse høsten 2023. Samspillet mellom hørsel og syn var ingen hemmelighet, men Mjønes mente at bransjen hang igjen i fortiden. For å forklare bakgrunnen for testen tar han oss med til etterkrigstiden.

– I likhet med i resten av Europa ble testene for taleoppfattelse utviklet etter andre verdenskrig. Folk kom tilbake fra krigen med store hørselstap. Samtidig var mikrotransistorene blitt små nok. Teknologien var der akkurat idet behovet var stort. Høreapparatindustrien blomstret, og det ga behov for tester. Den gangen brukte man enkle audiometre, pipetoner og stemmegafler, og det som ble etablert på den tiden, fikk et veldig moment.

Diskusjon på 70-tallet

Han forteller om et fagmøte i Danmark i 1970, hvor testene fra 50-tallet var tema.

Ledende personer fra forskjellige land var enige om at testene hadde svakheter, at feltet måtte komme seg videre og at fremtidens hørsels­tester ikke kunne være slik. En av tingene som ble påpekt, var at vi behandler folk som om de ikke ser.

For nettopp kombinasjonen av syn og hørsel er et hovedpoeng for Mjønes. At oppfattelse av tale er en konsekvens av det vi hører og det vi ser.

Den nye ideen

– Det skjedde likevel lite med teknologien. Her og der dukket det opp audiovisuelle tester, som eksisterte i små bobler, inkludert her i Norge. Cochleaimplantat-teamet på Rikshospitalet oversatte en amerikansk test, kjent som IOWA-testen, på 1990-tallet.  Den ble brukt i små miljøer fram til nå nylig. Da jeg begynte på Eikholt, hadde vi den installert med en liten skjerm nede i klinikken. Den ga oss evnen til å kvantifisere hvor viktig synet er for taleoppfattelsen. Før IOWA-testen ble erstattet av Eikholt-testen, ble den brukt for å teste personer med kombinert syns- og hørselstap. For eksempel mennesker som får avslag på hjelpemidler, tilrettelegging eller brukerstyrt personlig assistanse fordi de ser eller hører «for godt».

Han fortsetter:

– Hvis man bare fokuserer på vanlige tester, går man glipp av hele bildet. Nitti prosent av hørselstester består av å trykke på en knapp når man hører en pipelyd. Det sier veldig lite om hvordan hørselen fungerer i virkeligheten. Ti personer med helt like audiogrammer vil ha ti helt forskjellige opplevelser av hvordan hørselen fungerer i hverdagen, på jobb, skole eller sosialt.

– Og fra dette fikk du ideen til å utvikle en ny test?

– Ja, jeg tenkte «hvor vanskelig kan det være?» og begynte å lage prosjektbeskrivelser til å utvikle en ny, moderne test, Det skulle opprinnelig bare være et internt verktøy for oss her på Eikholt.

Noe det slett ikke ble.

Spres internasjonalt

– Testen er i ferd med å bli utbredt over hele Norge og er tatt i bruk ved blant annet Rikshospitalet, Haukeland og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Vi samarbeider med NTNU og Universitetet i Oslo, og nå brer testen seg også i Skandinavia. Den svenske versjonen er ferdig, og den danske er under planlegging, forteller Mjønes.

Det forskes også på nytteverdien for å dokumentere at testen er pålitelig og tilfører noe utover etablerte hørselstester. Kvalitetssikring og dokumentasjon har vært en stor del av jobben hans de siste årene. Og i august i år fullførte han en mastergrad med Eikholt-testen som tema.

Forskning på Eikholt-testen har så langt resultert i fem masteroppgaver og to bacheloroppgaver gjennom samarbeidet med UiO og NTNU.

Synet og hele mennesket

Arbeidet med testen har bidratt til mye kunnskap, også om de som ser og hører normalt.

– Nå vet vi at personer som hører, normalt oppfatter omtrent femti prosent bedre når de kan se i tillegg til å høre, i situasjoner med høy støy. Det er mange som ikke integrerer syn og hørsel spesielt bra. Jeg mener at de kunne hatt veldig mye å hente på å bruke synet bedre. Jeg har tro på at evnen til å kombinere syn og hørsel er en ferdighet som mye annet. Det er noe som kan trenes opp.

Han fortsetter:

– Vi audiografer jakter ofte bittesmå forbedringer i hørsel. Vi tweaker på høreapparatet, gjør små innstillinger. Kanskje hadde vi hatt mye større effekt av å fokusere på andre ting. Ikke bare på høreapparatet, men på hele mennesket. Kanskje enkle teknikker eller treningsopplegg kunne gjort at du utnyttet synet bedre, og dermed fikk bedre utbytte av sosiale situasjoner. Noen er bare normalt hørende fordi de kan se, og når man tester kun hørselen deres, er de under snittet. Det er interessant.

Hverdagssetninger

Og slik testingen bygger på sammenhenger mellom syn og hørsel, er selve Eikholt-testen bygget på sammenhenger mellom en lang rekke fagområder. Det er noe Mjønes setter særlig pris på.

– Kontakten med andre fagpersoner og likesinnede er et av de fineste aspektene med å jobbe med dette. Å komme i kontakt med andre som synes det er kult å lage ting. Det har vært veldig, veldig kult!

Et eksempel er bruken av språk og samarbeidet med lingvister.

– Hvordan lager man egentlig naturlige hverdagssetninger? Hvordan lager man setninger som er representative for tegnspråk? Jeg har jobbet med lister for barn, og da ender det av og til opp med setninger hvor ordene er lett forståelige, men ikke naturlige. For eksempel «Skal du bli mamma?» Eller «politiet ryddet veien.»  Barn ville ikke sagt det slik, og det må man ta hensyn til. Det er ikke mitt fag, og da må jeg lære meg nye ting og bruke andre eksperter.

De mange fagområdene, ekspertene og alt det nye han har måttet sette seg inn i, har også medført en stadig større arbeidsmengde for Rolf Mjønes.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke visste omfanget av arbeidet før jeg startet …

– Fordi da hadde du tvilt?

– Ja … for det første hadde jeg aldri blitt ferdig med planleggingen. For det andre hadde det aldri blitt bra nok. Men jeg har lært meg at det er ingenting som egentlig er bra nok.

Snekkerverksted hjemme

Det er ikke bare på jobben Rolf stadig fikser og lager ting. For selv om han sier han er en nerd med interesse for «dingser», kameraer og tekniske ting, er han praktisk anlagt. I garasjen hjemme i Drammen har han sitt eget snekkerverksted.

– Jeg liker å holde på med praktiske ting, fikse ting. Jeg har laget noen møbler, et kaffebord av australsk eukalyptus som ble veldig bra.

Elektronikk-prosjekter

Til samboeren Louisa har han laget klokker med display som viser hvordan været blir. Med sine egne værsymboler. Sammen med datteren på 10 år har han laget en robot-plattform som man kan sitte på og en joystick du kan kjøre med.

Han lager også litt software. Blant annet en mobilapp til løping.

– Jeg løper litt, og jeg har brukt alle disse løpeappene, men det er alltid et eller annet feil med dem.

Så da laget han rett og slett sin egen app. De fem siste årene har han deltatt på Drammen halvmaraton.

– Jeg vil ikke si at det er gøy, men jeg har faktisk gjort det, da … Jeg har blitt litt lykkelig av å holde på med denne appen, så da har jeg fått ekstra motivasjon til å være ute og teste den.

Alle skal høre

Han omtaler hørselen som et finmasket system av sammensatte funksjoner, designet for å tolke og forstå hva vi kaller virkeligheten.

– Det er det som er språk. Det blir til som en kombinasjon av signalet du får fra hørselen, men også fra synet og andre sanser.

Hvordan vi evner å bruke systemet, avhenger av mange faktorer.

– Prestasjonen på et gitt tidspunkt er avhengig av potensialet i biologien din, men også av hvordan du sov i natt. Har du bekymringer, er du stresset, har det skjedd noe i livet ditt? Det påvirker hørselen, tinnitusen og balanseevnen.

Venter for lenge

Mjønes mener langt flere bør ta hensyn til hørselen, både for egen og andres del.

– Folk venter altfor lenge før de får apparat. Minst ti år for lenge …

Og konsekvensene kan være større enn mange tror.

– Det skjer både bevisst og ubevisst. Noen trekker seg ut av sosiale situasjoner fordi de vet at det kommer til å bli slitsomt. Det kan skje uten at de er klar over det. Enkelte gjør det helt bevisst. Det er nok energitapet. Folk som hører dårlig kan fungere ganske greit i en setting, men ikke i timevis, ikke en hel dag.

– Det koster mer krefter enn man kanskje er klar over?

– Ja, det å tolke tale i en utfordrende situasjon er nok det mest slitsomme du kan holde på med. Hjernen har et energibudsjett som den skal bruke på alt. Hvis du er sliten, så er det ikke bare å «skjerpe seg». Det påvirker så mye. Samtidig går taleforståelse rett til kjernen av det som er viktigst for oss mennesker. Selv for introverte som meg, er jo sosial deltakelse nummer én. Det forklarer hvorfor vi audiografer har en så viktig rolle i helse. For alle skal høre.

Og før eller siden skal alle måles.

– Hvis du blir gammel nok, så hører du dårlig til slutt. Kroppens minste ben og muskler sitter der, hele systemet er utrolig komplisert. Det er et mirakel at det fungerer i det hele tatt.

Tester seg selv

– Tester du deg selv?

– Ja, jeg gjør det, ler han.

– Det skal man ikke gjøre. Men jeg får hjelp av kollegaene mine, forsikrer han.

– Det har funket bra å være min egen audiograf. Det har gjort meg i stand til å sette meg inn i hvordan folk med dårlig hørsel har det.

– Hva var det som fikk deg til å bli audiograf?

– I starten var litt av motivasjonen å få tilgang til de beste høreapparat­ene og dingsene. Men etter hvert har min egen bakgrunn gitt meg innsikt og kompetanse som også kommer andre til gode. Det har blitt en viktig motivasjon i seg selv.

Navn: Rolf Marius Mjønes
Alder: 42 år
Yrke: Rådgiver og audiograf ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde
Bosted: Drammen
Familie: Samboer med Louisa, datter (10)

Eikholt nasjonalt ressurssenter

• Nasjonalt ressurssenter for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse (døvblindhet).
• Ligger ved Konnerud i Drammen og ble åpnet av Kong Olav i 1980 som det eneste av sitt slag i verden.
• Er en del av spesialisthelsetjenesten, inngår i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB).
• Tilbyr kartlegging, opplæring, kurs, rehabilitering, forskning og kompetansespredning

Sju spørsmål om hørsel

1 Hva er den fineste lyden du vet om?

– Helt ærlig så er det lyden av en ølboks som åpnes på en varm sommerdag.

2 Hva er den verste lyden?

– Jeg er ganske tolerant når det kommer til lyd, har ingen store hang-ups. Men kanskje lyden som kommer når du tar feedback-test i høreapparatet.

3 Hva skulle du ønske du visste om

hørsel som 16-åring?

– Konsekvensene av hørselstap. Jeg tilskrev nok mange av problemene mine til andre ting, som personlighet eller nevrotisisme. Og så var egentlig hørselen en stor del av det.

4 Hva er ditt aller første lydminne?

– Da jeg kom hjem etter å ha fått høreapparat som femåring, satt jeg ved spisebordet mens moren min lagde mat. Jeg spurte «hva er den lyden?». Det var kjøleskapet, som alltid hadde vært der, som jeg nå hørte for første gang.

5 Hvilke steder ville du gi terningkast 6

for godt lydmiljø?

– I teater er det veldig bra lyd.

6 Er det noen du vil gi terningkast 1?

– Mange restauranter har dårlig akustikk.

Det styrer ofte hvor jeg drar.

7 Når sjekket du sist hørselen?

– I fjor.