– En av de store manglene i hørselsomsorgen har vært at vi ikke har hatt nasjonale faglige retningslinjer. Nå kommer de endelig på plass, sier Hørselsforbundets generalsekretær Inger Helene Venås.

En helhetlig tjeneste

Nasjonale faglige retningslinjer vil gi en norm for helhetlig og sammenhengende tjenester over hele landet. De vil sikre klarere ansvarsfordeling mellom spesialister og kommunehelsetjenesten, og legge tydelige føringer for hvilke yrkesgrupper som skal gjøre hva. Samtidig sikres pasientenes rettigheter og klageadgang.

– Klare retningslinjer er avgjørende for at personer med hørselsutfordringer skal få tilgang til lik behandling og de samme helsetjenestene, uansett hvor i landet de bor, sier Venås.

Høy prioritet

Innføringen av faglige retningslinjer må på plass for at høreapparatgarantien med maksimalt fire måneders ventetid for tilpasning av høreapparater kan gjennomføres.

– Dette er et viktig skritt fremover og viser at regjeringen og helseminister Jan Christian Vestre gir høreapparatgarantien et hurtigspor. Vi forventning at dette arbeidet blir høyt prioritert og får rask fremdrift.

– Retningslinjene handler ikke bare om kortere ventetider, men også om bedre tjenester. Det betyr at det legges et større kvalitetsperspektiv inn i høreapparatgarantien. Folk vil rett og slett få raskere og bedre hjelp, sier Venås.

Ny rolle for fastlegene

Regjeringen foreslår en bevilgning på 16,5 millioner kroner til fastlegene, øremerket hørsel. Målet er at fastlegene skal kunne utføre bedre og grundigere utredninger, samt få styrket kompetanse om ulike hørselsutfordringer.

– Dette betyr at flere undersøkelser kan gjøres på legekontorene, og føre til en raskere avklaring og en smidigere vei til riktig behandling. Det vil også gi mer presise henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

– I budsjettet ligger det flere andre punkter som vil bidra til en forbedring av tjenestene til én million mennesker med en hørselsutfordring, hvorav 300.000 er høreapparatbrukere. Derfor jubler vi for dette statsbudsjettet, sier Inger Helene Venås.

Etterlyser krav til kvalitet

Audiografforbundet er glad for at det endelig skal utarbeides nasjonale faglige retningslinjer for hørselsomsorgen. Men forbundet etterlyser tydelige krav til kvalitet og kompetanse.

Audiografforbundet har i mange år jobbet for nasjonale faglige retningslinjer som sikrer lik kvalitet, tydelig ansvarsfordeling og forutsigbare pasientforløp. 

– At Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide retningslinjene, er et stort og etterlengtet skritt som har potensial til å løfte kvaliteten, sikre lik praksis og gi et mer helhetlig og rettferdig tilbud til alle med hørselstap, uansett hvor i landet de bor, sier Audiografforbundets leder Mona Elisabeth Hansen. 

Kvalitet og kompetanse

– Samtidig er det avgjørende hva retningslinjene faktisk skal inneholde. Statsbudsjettet har et tydelig fokus på kapasitet, ventetider og oppgavedeling. Dette er viktige utfordringer, men kortere ventetider kan ikke være det eneste målet på en god hørselsomsorg. Når oppgaver skal fordeles på flere yrkesgrupper, må det samtidig være tydelig hvilke oppgaver som krever audiologisk kompetanse, hvilke kvalitetskrav som skal gjelde, og hvordan resultatet av utredning og behandling skal kvalitetssikres, sier Mona Elisabeth Hansen.