TEKST Tor Slette Johansen

Dette viser en undersøkelse Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har gjort blant landets kommuner. 156 kommuner, tilsvarende 43 prosent, svarte på undersøkelsen. 94,2 prosent av dem opplyser at de har hørselskontakt.

Hørselskontaktene har ansvar for habilitering- og rehabiliteringstilbudet til personer med hørselsutfordringer i kommunen. De skal være bindeledd mellom Nav og bruker, gi informasjon og veiledning, og de skal gi opplæring i tilleggsutstyr og apper.

Lavere stillingsprosent

Snaut syv av ti kommuner har i dag én hørselskontakt, mens snaut én av fem har to hørselskontakter.

Sammenlignet med undersøkelsen HLF utførte i 2018 har andelen hørselskontakter med stillingsprosent på mellom 0 og 25 økt fra 63,4 til 69,8 prosent. Andelen med stillingsprosenten 75 – 100 har samtidig gått drastisk ned fra 17,9 til 3,8 prosent.

Slik var fordelingen i stillingsprosent i 2024. (Tall fra HLFs undersøkelse i 2018 i parentes):

Under 10: 42,9*
11-25: 26,9*
26-50: 11,5 (11,3)
51-75:  4,5 (2,9)
75-100: 3,8 (17,4)

*I 2018 var fordelingen samlet i gruppen Under 25, med 63,4, nå er den 69,8 prosent.

Manglende kompetanse

Ingen av kommunene oppgir at de har hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse. Over seks av ti kommuner har lagt denne funksjonen til ergoterapeuter, 16 prosent til helsefagarbeidere, åtte prosent til sykepleiere og 13 prosent til ansatte uten noen utdanning.

61 prosent av kommunene tilbyr opplæring og oppfølging. 16,6 prosent gjør det ikke, mens 13,5 prosent ikke vet. Undersøkelsen sier ingenting om omfang av gjennomført opplæring og oppfølging.

Blitt dårligere

Leder for samfunn og politikk i Hørselshemmedes Landsforbund, Ragnhild S. Støkket, fastslår at habilitering- og rehabiliteringstjenesten generelt er for dårlig utbygd, noe som også rammer hørselsomsorgen.

– Undersøkelsen om kommunale hørselskontakter viser dette med all tydelighet. Hørselskontaktens oppgaver er hovedsakelig lagt til ergoterapeuter. Like ille er det faktum at mange av de yrkesgruppene som er pålagt jobben som hørselskontakt har liten eller ingen hørselsfaglig kompetanse, sier Støkket.

Kritikkverdig

Kommunenes rehabiliteringsarbeid er bygd ned siden 2012, stikk i strid med en tiltakspakke som ble anbefalt etter Riksrevisjonens gjennomgang dette året. Heller ikke et oppdragsdokument fra Helsedepartementet til direktoratet i 2016, med krav om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, er blitt fulgt opp.

I fjor konkluderte Riksrevisjonen med at det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.

Kommunene bestemmer

Ifølge Helsedirektoratet er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvem som får stillingen som hørselskontakt, og hvor stor stillingsprosenten skal være. Det stilles ikke krav til formell hørselsfaglig utdannelse for hørselskontakter eller andre som jobber med hørselsrehabilitering.

Kommunenes ansvar er regulert i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, sist revidert 24.12. 2024. I lovens paragraf 3-1 heter det: «…Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.»

Skal lage opptrappingsplan

I slutten av januar i år sendte Helse- og omsorgsdepartementet et oppdragsbrev til Helsedirektoratet med beskjed om å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med en konkret handlingsplan og tidsramme. Planen skal utarbeides i samhandling mellom de regionale helseforetakene, fagmiljøet og brukerorganisasjonene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sa i sin helsetale tidlig i januar at han ser for seg et tettere samarbeid mellom kommunene og spesialhelsetjenesten. Dette i form av det han kalte oppgaveglidning; en bedre utnyttelse av den totale kompetansen og fordeling av oppgaver på tvers. For hørselsområdet er ambulerende audiografer, oppsøkende hørselskontaker og digitale konsultasjoner eksempler på tiltak som vil gi en bedre hørselsomsorg.

– HLF har gjentatte ganger påpekt at hørselsomsorgen er for dårlig, og ikke når frem til de som trenger både habilitering og rehabilitering der de bor. Vi tok opp dette senest i fjor i forbindelse med Helse- og samhandlingsplanen som regjeringen la frem, men ble ikke hørt, opplyser Støkket.

– Vi har allerede gitt klare signaler til arbeidet med den nye handlingsplanen og vil som brukerorganisasjon følge dette arbeidet tett, sier hun.