Se for deg at du står på en fullpakket fest der praten foregår overalt. Likevel klarer du å følge samtalen med personen rett foran deg. Så ropes navnet ditt fra andre siden av rommet, og vips, så vendes oppmerksomheten din dit. Dette er hva det såkalte cocktailparty-fenomenet gjør oss i stand til.

Konsertsalen og lydkartet

Fenomenet kan sammenlignes med akustikken i en konsertsal. Musikk blander seg med mumling, rasling, klirring og skritt. Hjernen er lydmikseren som tilpasser lydene, demper bakgrunnsstøyen og forsterker musikken du ønsker å høre. Men for personer med hørselsproblemer er det som om noen av knappene på miksepulten er ødelagte. For lydene er som koordinater i et kart, og når høyfrekvente lyder forsvinner, mister hjernen viktige referanser for å orientere seg i lydkartet.

Cocktailparty-fenomenet ble først beskrevet av psykologen Colin Cherry i 1953 (1). Forsøkspersoner fikk høretelefoner med ulike meldinger til hvert øre og fokuserte kun på den ene siden. Da oppdaget Cherry at personer klarte å skifte oppmerksomhet mellom ørene, og at ens eget navn alltid fanget oppmerksomheten, også fra det «inaktive» øret.

Å skape helhetlig mening

Det handler om hjernens evne til såkalt selektiv oppmerksomhet. I sammensatte lydmiljøer er hørselen vår nemlig mer enn mikrofoner som fanger lyd. Hjernen skiller ut relevant informasjon fra bakgrunnsstøyen, i en prosess som involverer flere hjerneområder samtidig.

Den auditive korteks i tinninglappen behandler lydsignalene, mens frontallappen bestemmer hva vi skal fokusere på. Samtidig bidrar blant annet hippocampus med å knytte lydene til minner og kontekst, noe som hjelper oss å skape helhetlig mening selv om vi ikke får med oss alt.

Studier viser at hjernen kan forutsi hva vi kommer til å høre basert på kontekst, erfaring og visuell informasjon. Dette kalles top-down-prosessering (2) og forklarer hvorfor vi ofte kan følge samtaler selv når enkelte ord drukner i bakgrunnsstøy. Men hva skjer om dette lydsystemet ikke fungerer slik det var ment?

Når systemet svikter

For personer med redusert hørsel er cocktailparty-situasjoner krevende av flere grunner. For det første blir det vanskeligere å skille mellom tale og bakgrunnslyd. Men problemet er mer komplekst enn som så, for hørselstap påvirker ofte høyfrekvente lyder mest. Som for eksempel konsonanter, som er avgjørende for å skille mellom ord (som forskjellen mellom katt og matt). Når disse forsvinner i bakgrunnsstøy, må hjernen arbeide ekstra for å fylle inn de manglende bitene.

Denne anstrengelsen kalles kognitiv belastning (3) og er en viktig årsak til mental utmattelse, som mange med hørselsproblemer opplever etter sosiale sammenkomster. De bruker ikke bare mer mental energi på å høre, de må også omorganisere sine kognitive ressurser på en måte som kan påvirke andre funksjoner. Dette bidrar til å forklare hvorfor hørselstap ofte følges av problemer med konsentrasjon og hukommelse, selv hos ellers friske personer.

Hvordan hjernen tilpasser seg

Denne omorganiseringen foregår ved at andre steder i hjernen «rekrutteres» til lydbehandlingen, for eksempel områder som normalt behandler syn og berøring. Dette kalles kortikal plastisitet og forklarer hvorfor mange med hørselsproblemer utvikler særlig god bruk av visuell informasjon (4).

Personer med langvarig hørselstap forbedrer også evnen til å bruke visuell informasjon for å forutse tale. Hjernen deres har lært å «se» lyd på en måte som hørende personer ikke gjør.

Aldring

Aldring påvirker også cocktailparty-egenskapene, selv hos personer uten målbart hørselstap (5). Evnen til å skifte oppmerksomhet og behandle informasjon svekkes, noe som fører til økte vansker i støyfylte miljøer. Kombinasjonen av aldring og hørselssvekkelse skaper derfor en dobbel utfordring. Hjernen har mindre å jobbe med og mindre kraft til å utføre jobben, noe som kan få store konsekvenser: En omfattende norsk studie med over 7000 personer viste at redusert hørsel gir 36 prosent større risiko for demens blant personer under 85 år (6).

Praktiske øvelser

Moderne høreapparater og cochleaimplantater har gjort betydelige fremskritt i å håndtere cocktailparty-problemet. Noen avanserte systemer kan til og med fokusere på stemmen til personen du ser på, basert på hoderetning.

Men teknologien har begrensninger, for ingen kunstige systemer kan fullt ut erstatte cochleaens og hjernens naturlige samarbeid. Derfor forsøker forskere å utvikle nevroteknologi som kommuniserer direkte med hjernen, og dermed gjenoppretter den naturlige prosesseringen.

Om denne teknologien ligger i fremtiden, fines det heldigvis mer nøkterne strategier. Det hjelper for eksempel å sitte med ryggen mot støykildene og ansiktet mot taleren. Man kan be om at bakgrunnsmusikken dempes, eller be folk gjenta eller omformulere det de sier.

Men det aller viktigste er kanskje hva vi kan gjøre selv, nemlig hjernetrim. Praktiske øvelser som krever selektiv oppmerksomhet, som å følge et instrument i et orkester eller en bestemt stemme i en samtale. Dette kan styrke de nevrale banene som hjernen bruker for å behandle lyder, og dermed gjøre oss bedre i stand til å ta del i et cocktailparty.

Kilder: (1) Myrstad, Engdahl, et. al, 2023. Hearing impairment and risk of dementia in The HUNT Study (HUNT4 70 Pichora-Fuller, Kramer et. al. Hearing Impairment and Cognitive Energy (2) www.sciencedirect.com, (3) www.thelancet.com, (4) www.ee.columbia.edu