Dersom en krise skulle ramme Norge, oppfordrer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) alle til å være forberedt på å klare seg selv i en uke.

– Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp. Derfor er det viktig å tenke gjennom hva nettopp du trenger i det daglige.

Hvis du er avhengig av høreapparat som bruker strøm til lading, er det lurt å ha en plan dersom strømmen skulle bli borte, sier Tore Kamfjord, utredningsleder og DSBs talsperson for egenberedskap.

Sjekk med leverandøren

– Sjekk med produsenten eller leverandøren hvilke nødladeløsninger som kan passe til ditt utstyr. Kanskje kan en nødlader eller et batteridrevet solcellepanel være en
mulighet. Kanskje er det mulig å bruke vanlige batterier som alternativ. Da er det lurt å ha et ekstra lager med batterier, understreker han.

I dag er rundt ni av ti høreapparater som brukes i Norge, oppladbare.

Har du først sørget for en nødlader til høreapparatet, så klarer du deg lenge. Om det verste skulle skje, får du problemer med mat og vann lenge før høreapparatene slutter å virke, ifølge elektronikkbransjen og høreapparatleverandørene. De har regnet på dette for Din Hørsel og konkluderer med følgende: Selv de mest strømkrevende høreapparatene vil virke i flere måneder.

Bruker lite strøm

Batterikapasitet måles i milliamperetimer, mAh. De fleste nødladerne som selges i Norge, har en kapasitet på mellom 10.000 og 20.000 mAh. Blir de mye større, er det ikke lov å ha dem med på en flytur.

– Nødladerne er på størrelse med en mobiltelefon og kan gi nok strøm til å lade opp en telefon flere ganger, forteller Jan Adelsten Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Høreapparater bruker mye mindre strøm enn telefoner. Storparten av dem kommer også med sin egen, lille powerbank.

En uke uten nødlader

– Det varierer fra modell til modell, men du kan gjerne lade dem tre, fire og noen opptil fem ganger uten å plugge dem inn i kontakten. Mange kan reise på ferie på fjellet og være der en uke uten å ha tilgang til strøm, opplyser Marius Collin-Tiller i høreapparatleverandørenes forening Melanor.

Han har regnet helt nøyaktig på ett eksempel, en Signia IX. Det finnes apparater på markedet som trenger både mer og mindre strøm. Men denne modellen skal ha en brukstid på 35–36 timer, inkludert fem timer strømming av TV, lydbok eller telefonsamtaler.

Til dette høreapparatet hører det en portabel (bærbar) lader med en kapasitet på 400 mAh. Det gir tre fulle oppladinger av to høreapparater. Hvis du sitter med fulladede høreapparater og en lader som også er full, gir det deg 140 timers bruk. Hvis du bruker høreapparatene 16 timer i døgnet, vil det si mellom åtte og ni dager.

Måneder med nødlader

Kjøper du så en ekstern nødlader på 20.000 mAh, vil den kunne lade opp den flyttbare høreapparatladeren 50 ganger. Det gir en brukstid på 5250 timer – altså 328 dager.

– Noen apparater har enda lengre brukstid, andre har kortere. Uansett: Har du en ekstern nødlader i tillegg til den laderen som leveres med høreapparatet, så har du en grunnberedskap som er ganske grei, sier Marius Collin-Tiller.

Ekstra løsbatterier

Også om du har høreapparater med bordlader – det vil si at det må være plugget inn i kontakten for å lade dem og du ikke har noen powerbank-funksjon – kan en nødlader brukes på samme måten og gi langvarig strømforsyning.

Hvis høreapparatet ditt bruker løse batterier, så er rådet fra DSB å ha ekstra batterier liggende.

Tore Kamfjord i DSB råder deg til ikke bare å være forberedt på de store krisene, men til også å lade høreapparatet og en eventuell nødlader når det er varslet ekstremvær. Da kan jo også strømmen bli borte en stund.

Slik varer strømmen lenger

Når leverandørene oppgir brukstid på høreapparatene, er det regnet inn noen timer strømming som en del av den vanlige brukstiden. Strømmingen trekker mer batteri enn vanlig høreapparatbruk. Hvis du unngår å strømme TV, lydbøker eller telefonsamtaler, så varer altså batteriene lenger.

Elbil –  ikke solceller

Hvis du kjører elbil og har muligheten til å la være å bruke den om krisen inntreffer, så kan du bruke batteriet i bilen som nødkraft. En adapter som kobles til ladekontakten på elbilen, kan gi strøm til hele huset. Ofte er det nok strøm på bilbatteriet til flere dager med både lys, kjøleskap, fryser – og høreapparater.

– Små solcelleladere, derimot, er lite hensiktsmessige, mener Jan Adelsten Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Ikke bare fordi det er korte dager i Norge om vinteren: – Du må ha et stort panel for å få ut nok effekt, sier han.

Viktig vedlikehold

Siri Merete Bergseth, audiograf og tinnitusterapeut ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, minner om at det er mer enn strømtilførselen som avgjør om du kan bruke høreapparater i en krise:

– Det er veldig viktig at du driver godt vedlikehold. Bytter domer og filtre og renser ørepropper fri for ørevoks. Da er du sikret at lyden kommer frem.

Hun understreker også at det er viktig å holde på de gode laderutinene, slik at ikke batteriet blir liggende uten strøm.

– Hvis du legger fra deg apparatet utenfor laderen og det går helt tomt, kan du risikere at du ikke får start på det igjen, sier Bergseth.

Visste du at

2026 blir et år med ekstra fokus på beredskap, der militære og sivile ressurser, frivillige og private skal øve og samarbeide. Målet med Totalforsvarsåret 2026 er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Kilde: Direktoratet for samfunnstrygghet og beredskap www.dsb.no

Økt trygghet med Nød-SMS

Nedsatt hørsel kan gjøre det vanskelig å snakke med nødtjenesten. Med Nød-SMS kan du kommunisere skriftlig.

Å varsle om en nødsituasjon blir ofte assosiert med en telefonsamtale til 110 (Brann), 112 (Politi) og 113 (Helse). Men for personer med hørselsutfordringer eller talevansker kan muntlig kommunikasjon være vanskelig, særlig i situasjoner med støy og høyt stressnivå. Her kommer Nød-SMS inn som et trygt alternativ. Denne tjenesten gjør det mulig å kontakte nød­etatene via tekst og kommunisere skriftlig underveis. Bare vær klar over én ting: For å kunne ta i bruk denne tjenesten må du være registrert som bruker på forhånd. Det gjør du ved å gå inn på følgende nettside: nodsms.no

Slik fungerer tjenesten

Når du trenger hjelp og tar kontakt via Nød-SMS, vil tekstmeldingen din komme inn på nødmeldesentralen i samme system som taleanropene. Operatøren vil da sende en bekreftelse på at meldingen er mottatt. Deretter får du oppfølgingsspørsmål via SMS slik at operatøren får nok informasjon til å vurdere situasjonen og sende riktig hjelp til rett plass.

For å spare tid bør meldingen inneholde informasjon om:

• HVOR du er.
• HVA det gjelder.
• HVEM og hvor mange personer som er i nød.

Hørselsforbundet har vært en aktiv pådriver av Nød-SMS og har vært med i utviklingen av tjenesten. Nå jobber forbundet for en forbedring, slik at det ikke er nødvendig med forhåndsregistrering for brukeren. Målet er en nødtjeneste med tekstbasert kommunikasjon for alle.

Kilde: horselsforbundet.no og nodsms.no