Jo eldre bygninger, jo verre. Kulturalliansen har kartlagt rommene som det frivillige kulturlivet bruker. «Har kulturfrivilligheten rom for alle?» spør Telemarksforsking i rapporten om kartleggingen. Bjerklund og kollega Anne-Sofie Hjemdahl kan ikke svare annet enn nei på det.

– Deltagelse er veldig viktig. Men det er vanskelig for hørselshemmede å delta i kulturlivet, sier Monica Bjerklund.

Verst for hørselshemmede

Bare 12 prosent av kulturrommene har teleslynge. 22 prosent av rommene er ikke tilrettelagt i det hele tatt. De har ikke teleslynge, ikke brede nok dører, ikke handikaptoalett og ikke trappefri adgang.

– Mangelen på tilrettelegging gjør det vanskeligere for frivillige foreninger å rekruttere bredt og inkludere alle, slår Bjerklund fast.

Kirkene er flinkest

Hørselshemmede får best tilrettelegging i kirkene. Kommunene med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere er de som oftest har teleslynge på plass.

– Utfordringen for kulturfrivilligheten er at de leier, de eier ikke lokalene. Det er en vilje til å tilby universell utforming, men de er avhengige av andre for at det skal gå i orden, sier Monica Bjerklund.

Også Oslo Economics har undersøkt universell utforming i kultur­sektoren.

– Én av fem kulturorganisasjoner er uenige i at den arenaen de brukte til å øve, var tilfredsstillende tilgjengelig med tanke på universell utforming, forteller seniorleder Marianne Lefsaker Johansson.

Lang vei å gå

Generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselsforbundet mener at rapporten viser at vi fortsatt har en lang vei å gå før samfunnet er universelt utformet.

– Manglende tilrettelegging bidrar til at personer med hørselsutfordringer ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Det kan føre til utenforskap, ensomhet og isolasjon. Kultur i bred forstand er en sentral del av livet. Mange viktige fellesskap finnes her, sier hun.

Statssekretær Trude Storheim i Kulturdepartementet fastslår at kulturpolitikken alene ikke kan løse problemene. Her er det flere som har ansvar – både byggherrer og bygningseiere.

– Men vi har et tydelig mål: Alle skal ha anledning til å delta i og oppleve kultur, sier Storheim.

Likestillings- og diskriminerings-
ombud Bjørn Erik Thon oppfordrer til å begynne med lavthengende frukter:

– Jeg forstår at hvis du har smale dører, er det mye jobb å bygge dem bredere. Men det er ikke så stor jobb å sette opp en teleslynge, sier han.

Fikk pris for sin teleslynge-kamp 

Marcel Lanckmans (79) har i flere år kjempet for å få teleslynger i hjemkommunen Melhus. Det har resultert i en helt spesiell pris.

TEKST og FOTO Bjørg Engdahl

Lanckmans har vært aktiv i Hørselsforbundet siden han fikk høreapparater for over 30 år siden. De siste årene har han kjempet en prinsipielt viktig kamp for at Melhus-innbyggerne skal ha tilgang til teleslynger i offentlige publikumsbygg. Ikke minst har manglende teleslynge i kultursalen vært et stort savn for ham.

Medhold og dagbøter

Etter å ha prøvd å nå frem i kommunal organer og etater uten hell, valgte Lanckmans å klage kommunen inn for Diskrimineringsnemnda. Den fastslo at kommunens mangel på teleslynger var et klart brudd på Likestillings-og diskrimineringslovens plikt til universell utforming. Til tross for at trøndelagskommunen fikk en rimelig frist til å ordne opp, endte saken med kostbare dagbøter før fungerende teleslynger og lydteknisk utstyr kom på plass i publikumsskranker, bibliotek, kommunestyresal og kultursal i fjor.

Første prisvinner

– Vinneren av årets ildsjelpris er en person som har vist at én stemme faktisk kan gjøre en forskjell. Selv når det er motvind, og selv når det krever mot. Marcel Lanckmans har stått opp for rettferdighet og har gjort det med verdighet og styrke. På vegne av hele Hørselsforbundet vil jeg si tusen takk, sa avtroppende forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen, da prisen for Årets ildsjel ble delt ut for aller første gang. Det skjedde under Hørselsforbundets landsmøte i Trondheim i juni, der en beveget prisvinner fikk  stående applaus.

– Dette kom som en stor overraskelse. Jeg skulle gjerne delt opp denne prisen i tusenvis av biter, slik at jeg kunne delt den med alle andre tillitsvalgte som er ildsjeler i egne lokallag, sa Marcel Lanckmans.