Hørsel & viten
Dyrs hørsel: Fra elefanter til flaggermus
Mens menneskets hørsel dekker frekvensområdet 20 til 20 000 Hz, har dyreriket utviklet langt mer spesialiserte – og bisarre – løsninger. La oss ta en tur gjennom noen av naturens mest fascinerende hørselsystemer.
Elefanter kommuniserer med infralyd – lyder på 14-16 Hz, så lave at vi mennesker ikke kan høre dem (1). Disse lavfrekvente lydene kan reise gjennom bakken i opptil ti kilometer. Elefanter bruker både ører og føtter til å oppfatte vibrasjonene, noe som gir dem evnen til å kommunisere over enorme avstander. Dette forklarer hvordan elefantflokker koordinerer bevegelser og møtesteder til tross for kilometers avstand mellom seg (2).
Flaggermusens sonar
Flaggermus bruker ekkolokasjon med ultralydsfrekvenser mellom 20 000 og 120 000 Hz, langt over det mennesker kan høre (3). Ved å sende ut høyfrekvente lyder og analysere ekkoet som kommer tilbake, kan de «se» med lydene sine. Noen arter kan sanse små insekter på flere meters avstand i fullstendig mørke.
Det mest imponerende er hvor raskt hjernen deres behandler informasjonen. En flaggermus justerer frekvensen på lyden sin opptil 200 ganger i sekundet når den beveger seg (4).
Ugleørets asymmetri
Mange uglearter har asymmetrisk plasserte øreåpninger – den ene sitter høyere enn den andre. Dette gir dem en tredimensjonal hørsel som fungerer som et presisjonsvåpen. Når en lyd treffer begge ørene med ulik tidsforsinkelse og styrke, kan uglen triangulere musens eksakte posisjon i fullstendig mørke (5).
Kattugler (Strix aluco) kan for eksempel lokalisere en mus med en nøyaktighet på 1-2 grader både horisontalt og vertikalt. Dette er nok til å sikre et dødelig angrep, selv når byttet er skjult under snø eller løv (6).

Delfinen og retningshøring
Delfiner har utviklet kanskje det mest sofistikerte sonar-systemet i naturen. De sender ut klikkelyder som kan reise opptil 200 meter og mottar ekkoet gjennom underkjeven – ikke gjennom øreåpningene. Fettlaget i underkjeven leder lyden direkte til det indre øret, noe som gir dem fantastisk god retningsoppfattelse i vann, hvor synet er begrenset (7).
Studier viser at delfiner kan skille mellom objekter som bare er noen millimeter forskjellige i størrelse, og identifisere materiale basert på lydens ekko. En metallkule lyder annerledes enn en gummikule av samme størrelse (8).
Larver og laks
I den andre enden av spekteret finner vi insektlarvene. De aller fleste larver mangler hørselsorganer. Kun ni av 30 store insektordener har arter som kan høre. De første insektene for 400 millioner år siden var alle døve, og selv om hørsel har utviklet seg uavhengig minst 20 ganger siden den gang, forblir flertallet av verdens insekter i en stillhetens verden.
Også i havet finner vi eksempler på hørselsproblemer. Forskning viser at oppdrettslaks ofte utvikler deformerte øresteiner som reduserer hørselen med opptil 50 prosent. Dette er én av forklaringene på hvorfor oppdrettslaksen har lavere overlevelse enn villfisk når de slippes ut (9).
Dyrerikets tilpasninger til lyd og hørsel viser hvor utrolig formbar evolusjon kan være. Fra elefantens lavfrekvente jordskjelv til flaggermusens ultrasoniske presisjonsvåpen. Hver art har funnet sin unike løsning på utfordringen med å navigere og kommunisere i en verden full av lyder.
Kilder:
- Payne et al., 1986. «Infrasonic calls of the Asian elephant (Elephas maximus)». Behavioral Ecology and Sociobiology 18(4):297-301
- O’Connell-Rodwell, 2007. «Keeping an ‘ear’ to the ground: seismic communication in elephants». Physiology 22(4):287-294
- Fenton & Simmons, 2015. «Bats: A World of Science and Mystery». University of Chicago Press
- Moss & Surlykke, 2001. «Auditory scene analysis by echolocation in bats». Journal of the Acoustical Society of America 110(4):2207-2226
- Konishi, 1993. «Listening with two ears». Scientific American 268(4):66-73
- Hausmann et al., 2009. «In-flight corrections in free-flying barn owls (Tyto alba) during sound localization tasks». Journal of Experimental Biology 212:2976-2988
- Cranford et al., 2008. «Observation and analysis of sonar signal generation in the bottlenose dolphin». Journal of the Acoustical Society of America 123(5):3464
- Pack & Herman, 1995. «Sensory integration in the bottlenosed dolphin». Aquatic Mammals 21(1):19-26
- Reimer et al., 2016. «High prevalence of vaterite in sagittal otoliths causes hearing impairment in farmed fish». Scientific Reports 6:25249
Bli medlem
Det er mange fordeler ved å bli medlem i Hørselsforbundet. Gjør som 70 000 andre, og meld deg inn i verdens største hørselsorganisasjon.