TEKST Anne Lise Stranden FOTO Per Christian Johanson

Det er velkjent at syke nyfødte har økt risiko for hørselstap. Men hvilke tilstander som kan forårsake hørselstap hos disse barna, har vært mer usikkert.

Nå kaster helt ny forskning mer lys over temaet. Øre-nese-halslege Dagny Hemmingsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø har utført tre studier på norske spedbarn.

Hemmingsen har lenge jobbet med hørselstap hos barn. 1. november 2024 disputerte hun med en doktorgrad på temaet ved Universitetet i Tromsø.

Høyere risiko

For tidlig fødte barn har økt risiko for å få hørselstap. Hemmingsens studie viser at 0,7 prosent av barn født til termin får hørselstap i barnealder. Forekomsten øker betydelig for ekstremt premature barn. Av hundre barn født mellom 22. og 27. svangerskapsuke, blir fem hørselshemmet.

Barn født for tidlig har også økt risiko for komplikasjoner som pustevansker og infeksjoner. Det er vanskelig å avgjøre om fødselstidspunkt eller komplikasjoner kan skade hørselen. Studien viser at det å være født for tidlig er en risiko i seg selv, uavhengig av andre komplikasjoner.

Risikoen avtar betydelig jo nærmere termindato barnet fødes. Bare ett av hundre barn født mellom 32. og 36. svangerskapsuke får hørselstap.

– Å bli født for tidlig øker risikoen for mange langtidskomplikasjoner. At de også er ekstra sårbare for hørselstap, er viktig å være klar over, sier Hemmingsen.

Oksygenmangel

Barn som får mangel på oksygen før, under eller etter fødsel, har også økt risiko for hørselstap. Fem av hundre barn får hørselstap blant dem med mest alvorlig oksygenmangel.

Oksygenmangel er en selvstendig risikofaktor for hørselsskade uavhengig av andre komplikasjoner og behandlinger, viser studien.

– Oksygenmangel eller asfyksi kan skyldes dårlig morkakefunksjon eller mekaniske forhold under fødselen, forklarer Hemmingsen.

Antibiotika frikjent

Syke nyfødte får ofte antibiotikabehandling med gentamicin mot infeksjoner. Legemiddelet har potensial til å skade det indre øre. Fagfolk har vært bekymret for om det kan øke nyfødtes barns risiko for hørselstap. Hittil har dette vært uavklart.

Hemmingsen og kolleger utførte en klinisk studie ved UNN Tromsø for å undersøke temaet. De gjorde sensitive hørselsmålinger av skolebarn som hadde blitt behandlet med gentamicin i nyfødtperioden. 

De fant ingen økt risiko for hørselstap blant behandlede barn, sammenlignet med andre.

– Dette er en kvalitetssikring av et viktig medikament for syke nyfødte, og et betryggende funn, sier Hemmingsen.

Funnet viser at bivirkninger hos barn og voksne kan være ulike. Barn og voksne kan ha ulik toleranse og ulik virkning av legemidler.

Tidlig tiltak viktig

Hørselstap hos barn kan ha store konsekvenser for språk og generell utvikling. Å oppdage hørselstapet tidlig, slik at barnet får behandling og oppfølging, er derfor svært viktig. 

– Kunnskapshullene som vi nå har bidratt til å tette, er nyttig for å sette inn forebyggende tiltak, sier forskeren.

Kunnskap om hva som kan forårsake hørselstap hos små barn er viktig for å identifisere barn med særlig risiko, for å sikre at hørselstap oppdages så tidlig som mulig.

Undersøkte 15 årskull

Hemmingsen har tatt utgangspunkt i opplysninger om barnefødsler mellom 1999 og 2014 i Medisinsk fødselsregister. Premature barn ble delt inn i tre kategorier: Moderatsent premature, veldig premature og ekstremt premature barn.

Medisinske opplysninger fra nyfødtperioden ble koplet til Norsk Pasientregister og Navs diagnosekoder. Barna ble fulgt opp i flere år. Forekomsten av hørselstap avhengig av oksygenmangel og svangerskapsuke ble sammenlignet.

I den kliniske studien undersøkte Hemmingsen 219 nyfødte som ble behandlet med gentamicin. De ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 33 barn.

Hørselshemmedes Landsforbund støttet prosjektet som representant for brukergruppen.

Årsaker til hørselstap hos barn

• Den vanligste årsaken til hørselstap hos barn er genetisk, og står for minst halvparten av tilfellene.
• Ofte har foreldre til barn med nedsatt hørsel normal hørsel selv. Det skyldes at
  arvegangen vanligvis er recessiv, som vil si at begge foreldre er bærere av
  genet, og barnet må arve det fra begge for å bli hørselshemmet.
• En annen årsak til nedsatt hørsel hos barn er infeksjon med cytomegalovirus, som er en del av herpesfamilien.

Fakta

Andelen barn med hørselstap avhengig av fødselsuke:

• Fødte til termin (uke 36 og etter) 0,7 prosent
• Moderat til sent premature (uke 32–36) 1,2 prosent
• Veldig premature (uke 28–31) 2,3 prosent
• Ekstremt premature (uke 22–27) 5,2 prosent

Referanse: Dagny Elise Hemmingsen: Neonatale risikofaktorer for hørselstap.
Neonatal risk factors for hearing impairment. Doktorgradsavhandling, UiT, Norges arktiske universitet.