Vi er nå et nyvalgt styre full av arbeidslyst og ambisjoner. Vi skal få til mye i tiden fremover. Det store satsningsområdet nå er vår fine organisasjon, som etter landsmøtet bærer navnet Hørselsforbundet.

Nå i høst skal vi i det nye sentralstyret reise rundt og delta på styremøter i alle fylkeslagene. Vi skal rett og slett tettere på det lokale arbeidet. Vi skal lytte og diskutere.

Flere trenger oss. Det er i dag 300.000 høreapparatbrukere i landet vårt, men det vil bli mange flere. 60 prosent av alle nordmenn over 60 år har nedsatt hørsel, og andelen øker jo eldre vi blir.  I 2031 vil det være flere over 67 år enn i yrkesaktiv alder. Det vil si at i den voksne befolkningen vil det være flere med en hørselsutfordring enn uten. Folk flest kommer til å høre dårlig.

Målet vårt er 100.000 medlemmer i 2030. Jeg gleder meg til at vi sammen jobbe mot dette. Vi er mange som vet hvor viktig Hørselsforbundet har vært og er i egen hverdag. Flere der ute trenger og bør få ta del i den samme gleden. Med vår offensive strategi tikker det daglig inn nye medlemmer. Sammen får vi dette til. Vi oppfordrer alle medlemmer til å vevre venner og bekjente.

Jeg tar over ledelsen av en organisasjon som er i et historisk positivt driv. Rett før ferien så vi blant annet at ventetider for høreapparat ble løftet høyt av regjeringen med statsministeren i spissen. De vil sammen med oss se på konkrete grep for å styrke hørselsomsorgen, og ventetidene skal ned til maksimum fire måneder. Det har aldri skjedd før at hørsel har blitt løftet så høyt på den politiske agendaen som et prioritert arbeidsområde for regjeringen. Nå er jobben vår å sikre at hørselsomsorgen blir en prioritet uansett hvem som leder landet etter stortingsvalget 8. september. Ingen skal måtte vente i ett eller to år for å få hjelp med hørselen sin.

Vi er også i gang med vår tradisjonelle Hvert Øre Teller-kampanje, i år vil vi få hele Norge til å teste hørselen sin. Kampanjen har allerede fått stor oppmerksomhet i mediene, men den viktigste delen av kampanjen gjøres av våre frivillige som skal ut i lokalsamfunnet på stand i løpet av høsten.

Gå inn på kampanjesidene www.nasjonalhorselsdugnad.no, der finner du informasjon om hvordan du på en uhøytidelig måte kan sende en liten hørselstest til en venn. Flere vil kanskje få en liten aha-opp­levelse. De kjente profilene Marlene Stavrum og Jan Thomas er sammen med oss og løfter saken inn i ulike medieflater.

Hørsel er et viktig tema som angår alle. Jeg har stor tro på at vi kan lyk­kes fremover. Sammen er vi sterke!

Forbundsleder Bjørn-Tore Lunde

Jo eldre bygninger, jo verre. Kulturalliansen har kartlagt rommene som det frivillige kulturlivet bruker. «Har kulturfrivilligheten rom for alle?» spør Telemarksforsking i rapporten om kartleggingen. Bjerklund og kollega Anne-Sofie Hjemdahl kan ikke svare annet enn nei på det.

– Deltagelse er veldig viktig. Men det er vanskelig for hørselshemmede å delta i kulturlivet, sier Monica Bjerklund.

Verst for hørselshemmede

Bare 12 prosent av kulturrommene har teleslynge. 22 prosent av rommene er ikke tilrettelagt i det hele tatt. De har ikke teleslynge, ikke brede nok dører, ikke handikaptoalett og ikke trappefri adgang.

– Mangelen på tilrettelegging gjør det vanskeligere for frivillige foreninger å rekruttere bredt og inkludere alle, slår Bjerklund fast.

Kirkene er flinkest

Hørselshemmede får best tilrettelegging i kirkene. Kommunene med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere er de som oftest har teleslynge på plass.

– Utfordringen for kulturfrivilligheten er at de leier, de eier ikke lokalene. Det er en vilje til å tilby universell utforming, men de er avhengige av andre for at det skal gå i orden, sier Monica Bjerklund.

Også Oslo Economics har undersøkt universell utforming i kultur­sektoren.

– Én av fem kulturorganisasjoner er uenige i at den arenaen de brukte til å øve, var tilfredsstillende tilgjengelig med tanke på universell utforming, forteller seniorleder Marianne Lefsaker Johansson.

Lang vei å gå

Generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselsforbundet mener at rapporten viser at vi fortsatt har en lang vei å gå før samfunnet er universelt utformet.

– Manglende tilrettelegging bidrar til at personer med hørselsutfordringer ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Det kan føre til utenforskap, ensomhet og isolasjon. Kultur i bred forstand er en sentral del av livet. Mange viktige fellesskap finnes her, sier hun.

Statssekretær Trude Storheim i Kulturdepartementet fastslår at kulturpolitikken alene ikke kan løse problemene. Her er det flere som har ansvar – både byggherrer og bygningseiere.

– Men vi har et tydelig mål: Alle skal ha anledning til å delta i og oppleve kultur, sier Storheim.

Likestillings- og diskriminerings-
ombud Bjørn Erik Thon oppfordrer til å begynne med lavthengende frukter:

– Jeg forstår at hvis du har smale dører, er det mye jobb å bygge dem bredere. Men det er ikke så stor jobb å sette opp en teleslynge, sier han.

Fikk pris for sin teleslynge-kamp 

Marcel Lanckmans (79) har i flere år kjempet for å få teleslynger i hjemkommunen Melhus. Det har resultert i en helt spesiell pris.

TEKST og FOTO Bjørg Engdahl

Lanckmans har vært aktiv i Hørselsforbundet siden han fikk høreapparater for over 30 år siden. De siste årene har han kjempet en prinsipielt viktig kamp for at Melhus-innbyggerne skal ha tilgang til teleslynger i offentlige publikumsbygg. Ikke minst har manglende teleslynge i kultursalen vært et stort savn for ham.

Medhold og dagbøter

Etter å ha prøvd å nå frem i kommunal organer og etater uten hell, valgte Lanckmans å klage kommunen inn for Diskrimineringsnemnda. Den fastslo at kommunens mangel på teleslynger var et klart brudd på Likestillings-og diskrimineringslovens plikt til universell utforming. Til tross for at trøndelagskommunen fikk en rimelig frist til å ordne opp, endte saken med kostbare dagbøter før fungerende teleslynger og lydteknisk utstyr kom på plass i publikumsskranker, bibliotek, kommunestyresal og kultursal i fjor.

Første prisvinner

– Vinneren av årets ildsjelpris er en person som har vist at én stemme faktisk kan gjøre en forskjell. Selv når det er motvind, og selv når det krever mot. Marcel Lanckmans har stått opp for rettferdighet og har gjort det med verdighet og styrke. På vegne av hele Hørselsforbundet vil jeg si tusen takk, sa avtroppende forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen, da prisen for Årets ildsjel ble delt ut for aller første gang. Det skjedde under Hørselsforbundets landsmøte i Trondheim i juni, der en beveget prisvinner fikk  stående applaus.

– Dette kom som en stor overraskelse. Jeg skulle gjerne delt opp denne prisen i tusenvis av biter, slik at jeg kunne delt den med alle andre tillitsvalgte som er ildsjeler i egne lokallag, sa Marcel Lanckmans.