– Mamma, hvorfor er det ingen andre barn som har høreapparat?

Spørsmålet fra datteren Kamilla traff rett i hjertet til Helene Andersen da det kom for et par år siden.

Selv om tusenvis av barn i Norge har nedsatt hørsel, er de sjelden å se i bøker og medier. Det har mamma Helene også erfart.

– Det er et par andre barn i Kamillas situasjon i vår kommune, men vi kjenner dem ikke. Jeg skjønner at det kan føles ensomt å være den eneste.

Et par ganger har mor og datter sett barn med høreapparat på Barne-TV, men i andre medier har fangsten vært dårlig. Selv i Din Hørsel, som familien får fire ganger i året, er det få bilder av barn, har Kamilla selv lagt merke til.

Mamma Helene, som i mange år har vært en ivrig strikker med egen Instagram-konto, bestemte seg for å gjøre datterens høreapparater enda mer synlige hver gang hun var modell for et nytt strikkeplagg. På bilder og videoer hun nå deler av livet på gården, legger man fort merke til de fargesterke apparatene, enten Kamilla mater okser eller varsomt tørker en nyfødt kalv med høy.

– Høreapparatene skal ikke skjules. De er en del av Kamilla. Flere foreldre har tatt kontakt og sagt at det er flott å se barn med høreapparater, forteller Helene.

Trygg og tøff

Slik begynner historien om ei tøff, lita gårdsjente innerst i Steinfjorden i Vestvågøy i Lofoten. Hvordan er det egentlig å være sju år og bruke høreapparater? Og hvordan skaper man en trygg oppvekst blant store dyr og farlige maskiner for et barn med nedsatt hørsel – uten å begrense lek og mestring?

– Vi har alltid vært opptatt av at Kamilla skal få utfolde seg og har jobbet bevisst med å gjøre henne trygg. Hun er veldig aktiv og sosial og lite opptatt av skjerm. Leker helst ute med venner og liker fysisk aktivitet, forteller mamma.

Når Din Hørsel møter Kamilla, kommer hun rett fra fotballtrening, småkald på nesa og iført mørkeblått treningstøy og knottsko. Under pannebåndet sitter høreapparatene godt beskyttet.

– Grønn og turkis. Det er yndlingsfargene mine, forklarer hun stolt. Hun har aldri mistet dem, enten hun har løpt for å score på banen eller sittet på hesteryggen.

Fikk apparater som baby

Kamillas hørselstap ble oppdaget tidlig, fordi hun ikke passerte hørselstesten under nyfødtscreeningen. Flere hørselstester ble tatt på sykehuset i Bodø med samme resultat.

– Vi trodde faktisk det var noe galt med testutstyret. Hverken vi i familien eller de ansatte i barne­hagen merket tegn på at hun hadde nedsatt hørsel. Men det viste seg at hun hørte ganske dårlig på begge sider. Først da hun fikk apparater 14 måneder gammel, skjønte vi at hun virkelig trengte dem.

Frihet med klare grenser

På Elvevoll gård lever folk og dyr tett sammen. Rundt huset vagger høner, ender og gjess fritt på en gård omkranset av høye fjell. Her bor Kamilla sammen med søsknene Kaja (4) og Helmer (2) og foreldrene Helene og Klaus. Pluss 12 melkekyr, 25 vinterfôrede sauer med lam, to nordlandshester, en hund og en katt.

For barna er gården en stor lekeplass, men den er også foreldrenes arbeidsplass med store maskiner, tunge redskaper og dyr som kan være uforutsigbare.

– Vi har klare regler for hvor barna får lov til å være og gjør avtaler på forhånd. Når Klaus kjører traktor eller driver med farlige gjøremål, er ikke barna i nærheten. De har heldigvis stor respekt for maskiner og farer. Akkurat nå er det den yngste som må passes ekstra på. Kamilla er ei flink storesøster.

Moren forteller at Kamilla og vennene liker å sykle. I ei bygd uten gang- og sykkelvei, der alle må dele på den smale veien, kan for eksempel «lydløse» elbiler være skumle.

– Det hender jeg må gi ungene en påminnelse når de farer av sted på sykkel. Husk at Kamilla ikke hører like godt som dere når hun har sykkelhjelmen på!

Godt tilrettelagt

Heldigvis er det mye foreldre slipper å passe på også. De trenger ikke minne Kamilla på at hun skal ta på seg høreapparatene. De tar hun på seg med en gang hun våkner, og de sitter i ørene til hun legger seg. På skolen passer hun på at lærerne har Roger Pen rundt halsen og at mikrofon og bærbar høyttaler er med i timene. Også fotballtreneren hennes er vant til å bruke Roger Pen.

– Vi har valgt å være åpne om Kamillas hørselsnedsettelse. På foreldremøter har for eksempel lærere og kommunens audiopedagog informert om hvilke behov hun har. Det har fungert godt for oss.

Kamilla går på Eltoft Montessori skole på Eltoft i en klasse med ni elever. Elevene på 1.–3. trinn er til sammen 27 elever og undervises i grupper. Små undervisningsgrupper og fleksible klasserom uten tradisjonelle pultrader er en fordel for elever med nedsatt hørsel. Gummimatter på gulvene bidrar også til å dempe støy.

Finner ro i fjøset

Det hender likevel Kamilla plages av bakgrunnslyd og støy. Hvis det blir for mye rop og høye stemmer, pleier hun å si ifra til lærerne.

– De har ei klokke de ringer i når det blir for mye bråk. Noen ganger ringer de i den før jeg sier ifra. De bryr seg veldig om meg.

Det beste Kamilla vet etter en lang skoledag, er å være sammen med dyrene.

– Da trenger hun ikke anstrenge seg for å høre eller snakke så mye. I fjøset er hun med i fellesskapet og gjør oppgaver hun liker. Vi ser at hun blir rolig og fornøyd av å være hos dyrene, sier Helene og blir supplert av datteren.

– Jeg liker å kose med kyrne og holde rundt dem. Og så liker jeg å kjøre truck med pappa når vi skal gi dem gress. Den maskina bråker ikke.

Med de to nordlandshestene Birk og Lenda på stallen er det ikke rart at sjuåringen også er hesteinteressert. Hun begynte med riding allerede som fireåring og har bestemt seg for å bli skikkelig god.

Vil på trykk

– Det er mange voksne som ikke er så flinke til å bruke høreapparatene sine, selv om de trenger det. Hva slags tips har du til dem?

Sjuåringen tenker seg om en lang stund.

– De må ta dem på likevel. For etter hvert blir de vant med dem.

Kamillas store ønske er å se bilder av andre barn med høreapparat. Hun synes det er kjedelig at det er så mye bilder av voksne i Din Hørsel.

– Hva synes du om at det kommer bilder av deg i bladet, da?

– Det blir gøy! Det er ganske kult å komme i et blad som andre kan se og lese i. Det bladet skal jeg ha her hjemme.

Fakta om barn og hørselstap 

• Cirka 3000 barn (0–18 år) er registrert i Hørselsregisteret for barn.
• Det finnes ikke sikre totaltall for hvor mange norske barn som bruker høreapparat eller cochleaimplantat (CI).
• 67 prosent av registrerte barn med tosidig hørselstap bruker  høreapparatene hele dagen.
  Andelen er lavere blant barn med ensidig
  hørselstap.
• To av 1000 barn i Norge har behov for høreapparat ved seksårsalderen.

Kilder: NHI og Hørselsregisteret for barn