– Jeg husker selv min første opplevelse av tekst-TV, sier Henrik Grue Bastiansen, mediehistoriker og professor i kommunikasjon ved Høgskolen i Volda.

– Det var i 1983 da tjenesten var helt ny. Jeg hadde noen kamerater på besøk, og vi gikk inn på denne nye tjenesten og lot oss fascinere av teksten som kom opp på TV-skjermen.

Han var ikke alene om å la seg imponere. For teksten på skjermen kunne tilby noe helt nytt. Den enkle grafikken ga tilgang på vær, nyheter, TV-guide og sportsresultater og fikk raskt brukere i alle aldersgrupper over hele landet.

Men i fjor var det over. Den 20. august 2025 ble NRKs tekst-TV-tjeneste lagt ned. Et fenomen som var mer enn bare informasjon, og som markerte overgangen fra lineær-TV til det digitale skjerm-samfunnet.

Fra hjelpemiddel til folkefavoritt

Britene var først ute med BBCs Ceefax, som startet i oktober 1972. Elleve år senere dukket de første tekst-sidene opp i Norge og på NRK. Publikum ble møtt med en simpel grafikk som minnet om noe fra datamaskinens barndom.

Tjenesten startet som et tilbud til døve og hørselshemmede, men ble raskt et nyttig medium for alle. Sportssidene var særlig populære, der fotballresultater og tippe-tips ble flittig sjekket.

– Denne tjenesten ble veldig mye brukt og var et av de største og mest brukte innholdstilbudene til NRK, forteller Bastiansen.

Flere lesere enn avisene

Populariteten eksploderte. I 1995 nådde tjenesten én million daglige brukere, og ti år senere tallet var økt til en og en halv million. I 2009 var det flere som leste tekst-TV enn aftenposten.no eller papir-Dagbladet.

Konkurranse fra den digitale verden

Men internettet var kommet, og da smarttelefoner og sosiale medier inntok planeten på 2000-tallet, ble teksten på TV mindre viktig. Men den var fortsatt viktig for enkelte grupper, i 2014 var 30 prosent av norske pensjonister innom tekst-TV daglig.

I 2015 var det fortsatt flere som brukte tekst-TV enn Twitter (ni mot sju prosent), men den nedadgående trenden lot seg ikke stoppe, og var den samme over hele Europa. Britene la ned sin tjeneste allerede i 2012. I Norge la TV2 ned i 2017, etter 25 års drift. NRK fortsatte med synkende lesertall, som i 2024 landet på tre prosent.

Har spilt en viktig rolle

Det er ingen tvil om at bruken av tekst-TV var omfattende. Men ifølge Bastiansen handlet det om noe mer enn været og raske sportsresultater.

– Brukertallene for tekst-TV har vært astronomisk høye, selv i Norge. De høye tallene forteller oss at dette var et viktig tilbud for dem som hadde behov for denne type tekst på TV-skjermen, slik som hørselshemmede, eldre og personer uten digital kompetanse.

Tjenesten bandt ikke bare sammen landet, men var også et tilbud for de som ellers kanskje ikke leste aviser.

– Tekst-TV har spilt en viktig rolle for å inkludere flest mulig til det fellesskapet som det er å kunne se og følge med i NRKs TV-programmer. Det er det ingen tvil om, sier Bastiansen, som håper andre tekstformer på skjerm kan komme som erstatning.

Informasjon i krise og krig

Tekst-TV-ens historie viser at informasjonstjenesten har vært viktig i kriser og krig, både i Norge og andre land. Under Balkan-krigen på 1990-tallet brukte for eksempel kroatene tekst-TV til å sende varsler om bombing og fiendtlige fly. Dette ble gjort for å omgå jugoslaviske kommunikasjonskanaler.

Her hjemme var det tekst-TV som ga Hedmark-politiet beskjed om terrorangrepet 22. juli 2011, da deres eget varslingssystem var nede.

Slutten på en epoke

På tross av tjenestens betydning har det vært lite forskning på tekst-TV. En av de første studiene kom først i 2016 med boken «Teletext in Europe – From the Analog to the Digital Era». Der skriver en rekke forskere fra flere land om tjenestens kulturelle og historiske betydning. Redaktører var professorene Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen og Hilde van den Bulck ved Universitetet i Antwerpen.

Kunst av fargede tekstblokker

I boken sammenligner den finske medieforskeren Marko
Ala-Fossi tekst-TV med sonetter, en klassisk diktform brukt av blant andre William Shakespeare, som i likhet med tekst-TV har klare begrensinger på form og omfang, noe forskeren mener kan være en av årsakene til suksessen.

Om tekst-TV kanskje ikke var direkte poetisk, har den like fullt gitt opphav til nettsiden teletextart.com. Den publiseres av et finsk kunstnerkollektiv med fokus på kunst inspirert av tekst-TVens utforming. At tjenesten er i ferd med å forsvinne fra de fleste land, hindrer ikke kunstnerne å bringe tradisjonen videre. Stadige utstillinger, festivaler og et digitalt museum (på tekst-TV) vitner om at den vil fortsette å leve videre, selv etter at teksten forsvinner fra TV-skjermene.

I Norges statskanal har den 42 år gamle tjenesten likevel gått over i historien.

– Med nedleggelsen kan vi si at en epoke er over. Jeg tror NRK må ha ment at tjenesten kunne erstattes av andre og liknende tekniske tilbud, sier Bastiansen.

Så gjenstår det å se om savnet etter teksten blir like stort som dets bidrag til historien.