Herheim er samfunnspsykolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole og underviser blant annet i psykisk helse og samfunnspsykolog Hun forteller at behovet for å høre til er en av våre sterkeste drivkrefter.

– Gjennom store deler av historien har vi vært avhengige av flokken for å overleve. Å bli utstøtt fra gruppa var en eksistensiell trussel. Selv om vi ikke lenger lever på steppene, bærer vi fortsatt med oss denne frykten.

Flere tap på en gang

Tap av hørsel kan gi tap på flere områder: Tap av fellesskap, tap av identitet og tap av opplevelsen av å ha verdi.

For mange starter endringene gradvis i de små situasjonene. Lunsjen med kolleger. Middagsselskapet med familien. Vennegjengen rundt kafébordet. Når man faller ut av samtaler, misforstår, eller må be andre gjenta det som blir sagt, kan det være fristende å trekke seg unna.

Sosial avvisning

– Vi mennesker er veldig gode til å fange opp signaler på sosial avvisning. Ikke bare gjennom det som blir sagt, men også gjennom blikk, kroppsspråk og mimikk. Særlig i ungdomsårene er vi ekstra følsomme for slike signaler, sier Herheim.

I studier har forskere sett hvordan det å føle seg avvist endrer måten vi oppfører oss på. Vi kan for eksempel reagere med å bli ekstra hyggelige.

– Vi blir mer positive overfor andre, ekstra oppmerksomme på det som blir sagt, og vi uttrykker mindre uenighet.

– Og hvis denne strategien ikke funker? Hva skjer da?

– Hvis du gang på gang prøver å delta i samtaler uten å lykkes, er det ikke unaturlig at du gir opp og trekker deg unna. Det er mange vonde følelser knyttet til det å føle seg avvist. Hvis du stadig opplever å ikke strekke til, kan du begynne å tenke negativt om deg selv. Noen kan også utvikle ganske negative forventninger til omverdenen.

Sosiale roller

Hvordan et hørselstap oppleves for den enkelte, avhenger av både personlighet, roller og når i livet utfordringene starter.

– Vi mennesker har ulike personligheter og ulike roller i livet. Noen har alltid vært den som setter i gang samtaler, forteller historier og får andre til å le. Hvis denne personen plutselig ikke lenger henger med, kan det oppleves som et langt større tap enn bare det å høre dårlig. Det kan føles som om man mister en del av den man er, sier Herheim.

Andre har kanskje aldri hatt behov for å være midtpunktet. For dem kan de sosiale utfordringene oppleves annerledes.

– Vi reagerer forskjellig. Det finnes ingen fasit på hvordan et hørselstap skal oppleves.

Tap av verdi

Selvfølelse og egenverdi er andre relevante temaer.

– Identiteten vår er mer etablert som voksne enn da vi var tenåringer. Likevel blir vi aldri immune mot hvordan andre møter oss, for eksempel på jobb. En jobb handler ikke bare om å være inkludert. Den handler også om å kjenne at man bidrar, at man har noe å tilføre og at man har verdi for andre. Enten det dreier seg om den lille nabopraten over hekken eller å få med seg det som blir sagt på viktige jobbmøter,

Mange psykologer og fagfolk bruker begrepet mattering (fra engelsk) om dette grunnleggende psykologiske behovet i oss mennesker: Å oppleve at man både har verdi og tilfører verdi. 

Må ikke si alt

Herheim forstår at mange kvier seg for å be om hjelp eller tilrettelegging på grunn av hørselsutforinger.

– Man vil helst ikke være til bry, og vi vil helst klare oss selv. Å be andre ta ekstra hensyn gjør oss litt sårbare. I hvert fall opplever en del det slik. Samtidig er det en trend i tiden at vi skal dele og være åpne. For noen kan kravet om åpenhet være en ekstra byrde. Kanskje vet de ikke engang selv hva de føler rundt situasjonen, og så skal de snakke om det.

Hun mener det viktigste er å be om det som faktisk hjelper.

– Du trenger ikke overforklare eller vrenge sjela. Målet er å gjøre situasjonen enklere, slik at hørselstapet får spille en minst mulig rolle.

Et godt råd er å finne én eller to personer som forstår utfordringene og kan være en støtte.

Øv deg hjemme

Hun anbefaler også å øve på forhånd.

– Vi psykologer ber ofte folk øve. Finn en enkel setning du kan bruke hvis du trenger å forklare situasjonen. Si den høyt hjemme eller sammen med noen du stoler på.

Har du tidligere vært den som alltid deltok i lunsjen eller sa ja til alle sosiale aktiviteter, kan en enkel forklaring være nok.

– Du kan for eksempel si: «Jeg liker fortsatt å være sosial, men jeg blir fortere sliten enn før.»

En slik setning gjør det lettere for omgivelsene å forstå at ønsket om fellesskap fortsatt er der, selv om energien ikke alltid strekker til.

Herheim, som er spesialist i samfunnspsykologi, legger til:

– Men egentlig burde man spørre
dem som selv har opplevd hørsels­­tap. De vil ha mange gode tips og triks når det gjelder hva som er lurt å gjøre for å håndtere ulike situasjoner.