TEKST Tor Slette Johansen FOTO Bjørg Engdahl

71-åringen har de tre siste årene ledet et forbund som har vært gjennom en stor og krevende snuoperasjon. Dalende medlemstall er snudd til vekst, samtidig som det har blitt mindre penger å rutte med.

– Omorganisering og nedbemanning har vært en tøff, men nødvendig prosess. På alle plan har vi fått bedre struktur.  HLF fremstår i dag med en tydelig ledelse, godt tilpasset tiden og situasjonen vi lever i. Som en tillitsvalgt sa til meg: «Vi har to valg i organisasjonen, enten må vi utvikle oss og være med i tiden, eller så forvitrer vi».

Den avtroppende forbundslederen legger til at hun håper forslaget om å endre navn til Hørselsforbundet blir endelig vedtatt under landsmøtet i Trondheim i juni.

Viktig medlemsverving

Når hun skal oppsummere sin lederperiode, vektlegger hun arbeidet med HLFs nye profil og årlige strategiplaner med klare mål og prioriteringer for å skape et felles engasjement i hele organisasjonen.

– I tillegg har vi utviklet et godt lagarbeid for å øke HLFs troverdighet og gjennomslagskraft i viktige saker.

Nedgangen i medlemstallet, som ble forsterket under pandemien, har vært tung i en tid da forbundet også fikk 20 millioner kroner mindre årlig å rutte med. To store kampanjer for medlemsverving ble prioritert. Dette har resultert i «all time high» med over 68.000 medlemmer på nyåret.

Økt synlighet

Bjørg Kampestuen-Berntzen gir lokallagene en stor del av æren for medlemsveksten. Hun gir også lokallagene skryt for at HLF har blitt mer synlig i mediene.

– Det er gledelig at vi og våre saker har fått økt synlighet. Ikke bare store oppslag i riksaviser som Dagbladet og VG, men også i lokale medier. Her har lokallagene gjort en stor innsats med å få frem aktuelle saker som for eksempel manglende tilrettelegging og lange ventetider.

Tett samarbeid

Hun er bestemt på at forbundets snuoperasjon ikke hadde vært mulig uten et tett samarbeid med sentralstyret og de ansatte i sekretariatet i Oslo.

– Inger Helene Venås ble ansatt som generalsekretær bare noen få uker før jeg ble valgt til forbundsleder under landsmøtet i Bodø i 2022. Vi «fant hverandre» allerede under det første møtet, med sammenfallende holdninger, synspunkter og mål for hva vi måtte gjøre. Jeg stilte med en lang liste saker jeg ville ta fatt i. Punkt for punkt satte vi i gang den snuoperasjonen vi begge var enige om måtte til. Vi har vært veldig omforent med tiltak som vi mente ville være til organisasjonens beste. Vi har hatt et gjensidig godt samarbeid hele veien.

– Jeg må også si at de ansatte har vært ytterst profesjonelle i denne perioden. Dårligere økonomi gjorde at vi måtte ta grep også i sekretariatet, som nå har syv færre ansatte. Det som er flott, er at dagens stab er uhyre effektiv og produserer fullt på høyde med tidligere, noe flere medlemmer, økt synlighet, flere likepersoner og økt kursaktivitet er beviser på.

Nye møteplasser

Forbundslederen har reist mye de tre siste årene. Hun har besøkt så å si alle 15 fylkeslag, har møtt utallige likepersoner og tillitsvalgte i ulike sammenhenger – og vil ikke vært et eneste møte foruten.

– Jeg har truffet mange fantastiske mennesker, blitt møtt med varme og hver gang følt at jeg «har kommet hjem». Jeg har aldri opplevd store kontroverser eller følt avstand mellom oss sentralt og medlemmene lokalt. Jeg har hele tiden følt meg trygg på hva jeg står for og hva jeg har formidlet. Jeg har utfordret tillitsvalgte på «Hvem er vi til for?». Jeg har også understreket hvor viktig det er med kompetanseheving og kunnskap om rettigheter og politisk påvirkning, slik at vi kan hjelpe enda flere mennesker til et bedre liv.

En fantastisk reise

Det er over 55 år siden Bjørg Kampestuen-Berntzen første gang kom i kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund – som da het Norsk Hørselvern. Det startet da hun ble elev ved Briskeby skole, som da lå i Oslo, og hun ble sekretær i styret for Hørselssvekkedes Ungdomsklubb. Siden har det ene vervet fulgt det andre i HLFs lokallag, fylkeslag, prosjektgrupper og sentralstyret. I juni blir hun takket av som forbundsleder under landsmøtet i Trondheim.

– Det har vært en fantastisk spennende livsreise, sier hun.

Lånt meg bort

Som pensjonist på heltid vil hun ikke kjede seg.

– Nå skal jeg dyrke samværet med familie og venner uten å måtte se i avtaleboken om det passer. Jeg har vært heldig som gjennom hele livet har blitt oppfordret til å engasjere meg i frivillig arbeid. Jeg var i tvil for tre år siden om jeg skulle si ja til å bli forbundsleder, men både min mann Finn og barna våre var positivt innstilt på å låne meg bort en periode til. Også vennene våre har støttet meg opp gjennom årene. Nå skal de få meg tilbake med mer hyggelig samvær og fine turer som har stått på vent så altfor lenge. Jeg er dem alle evig takknemlig for all støtte.

Hun sier hun vil savne tiden som tillitsvalgt i HLF og alle de flotte menneskene hun har møtt, men sier også at «alt har sin tid».

– Nå gir jeg stafettpinnen fra meg med stolthet og litt vemod og håper den nye forbundslederen og det nye styret vil fortsette arbeidet med å organisere og kvalitetssikre HLFs arbeid opp mot fremtidens utfordringer.