Av Halvard Colbjørnsen

Det var et godt og positivt vedtak som ble gjort på forrige landsmøte i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), da forslaget om navneendring av organisasjonen ikke ble vedtatt. Men nå synes det som om dette blir fremmet på nytt. Det bør det ikke gjøres. Forslaget om å endre navn til Hørselsforbundet bør legges innerst i en skuff og ikke tas fram igjen.

Det som ble brukt som begrunnelse, i alle fall i Din Hørsel, da dette var oppe på forrige landsmøte, var, så langt jeg kan huske, at nåværende navn, Hørselshemmedes Landsforbund, ga et negativt inntrykk av medlemmene. Dette med hemming skapte problemer for oss som har nedsatt hørsel, altså at det kunne være stigmatiserende.

For å si det rett fram: Dette argumentet er ganske enkelt tull. Det er riktig at vi har nedsatt hørsel, men dette lever vi med. Om vi noen ganger må spørre om igjen, hvis vi ikke hører, så gjør vi ganske enkelt det.

For noen uker siden var jeg på et medlemsmøte i lokallaget i Grimstad av HLF. Der ble det sagt at vi burde følge andre organisasjoner, og Blindeforbundet

ble brukt som eksempel. Å være blind og å være hørselshemmet er to typer nedsattfunksjoner som er ganske parallelle, ble det sagt.

Dette argumentet er jo like tullete. Blind og hørsel er ikke parallelt. Blind og hørselshemmet er begge adjektiver, betegnelser. Blindhet og hørsel, som begge er substantiver, ville være mer parallelt, men helst burde det da være Synsforbundet.

På møtet kom også følgende spørsmål opp: Hva da med dem som har Ménières sykdom? Hvor skal de da være medlemmer? Nå kan jeg ikke så mye om Ménières sykdom, men jeg har forstått at den har sitt utgangspunkt i øret og gir plager i form av svimmelhet, ubalanse og kvalme. Noen ganger kan den også føre til tinnitus og hørselshemming. Ja, men se det! Der er igjen «hørselshemming», og i den grad at sykdommen gir nedsatt hørsel, så er selvsagt Hørselshemmedes Landsforbund en riktig betegnelse på den organisasjonen som skal støtte og ta vare på dem som lider av denne sykdommen.

Til nå har jeg ikke sett eller hørt et eneste argument som skal tale for en endring som den som nå foreslås. Det er utelukkende negativt for en organisasjon at sentralstyret/administrasjonen fremmer en omkamp på en sak som de tapte ved forrige landsmøte, og at de ikke vil gi seg på dette.

Jeg skrev til HLF om dette og fikk tilsendt kopi av den avsluttede høringen til navneforslaget, der det blant annet står at det skulle være «nytt navn for en ny tid».Tidene skifter ikke så fort. Det er to år siden medlemmene i Hørselshemmedes Landsforbund stemte ned et forslag om nytt navn. La oss nå vente i alle fall 10 -15 år, så kanskje vi kan snakke om et nytt navn for en ny tid.

For noen år siden skrev jeg et lengre debattinnlegg i Din Hørsel om problemer jeg hadde i forhold til min hørselshemming. Jeg var blant annet kritisk til høreapparatleverandørenes markedsføring og annonsene i Din Hørsel og kom med en konkret oppfordring både til HLF og Din Hørsel. Jeg har ikke fått en eneste liten reaksjon på dette, og jeg har ikke sett noe sted i Din Hørsel at dette er saker som HLF har tatt opp. Men jeg har fått ganske mange takknemlige kommentarer fra andre med nedsatt hørsel. Derfor synes jeg det er svært leit at HLF nå igjen vil bruke store menneskelige og økonomiske ressurser på noe som er helt unødvendig, ja, ikke bare unødvendig men ganske enkelt negativt for den organisasjonen som jeg ønsker å tilhøre. Derfor kan jeg være fristet til å spørre: Har HLF problemer med å finne gode ting å bruke tid og ressurser på?

Jeg vil be HLF om å trekke denne saken. Dere har andre og bedre ting å bruke tid og krefter på.

Ja til oppladbare høreapparater

Av Gunnar Bernhoft Mathisen

I de senere år har vi erfart en ganske overveldende utvikling av oppladbare høreapparater. Men i utgave 4 av Din Hørsel får man servert noen problemer som må sies å være ganske bagatellmessige sett i forhold til at bortimot 90 prosent av høreapparatbrukere nå faktisk foretrekker de oppladbare. At Hørselshemmedes Landsforbund avvikler nettbutikken på grunn av svikt i salget av engangsbatterier, viser bare hvilken vei det går.

Selv har jeg nå, «så lenge jeg kan huske» kunnet våkne om morgenen og se på grønne lys på apparatene borte i laderen.  Ja, det står å lese i bruksanvisningen min: «Lad høreapparatene dine hver natt.  Det sikrer at du starter dagen med fulladete høreapparater».  Og som 92-åring akter jeg å fortsette med det, selv om jeg nå kan lese at forsikringsselskapene advarer mot å lade om natten, og selv om det er en og annen som velger å lade i deler av den tiden som ellers står til rådighet for bruk av høreapparatene.  Eller som foretrekker å gå med lomma full av engangsbatterier. 

Når forsikringsselskapet If går til det skritt å advare mot nattlading, selv om det hittil ikke finnes registrert noe laderelatert branntilfelle, er det neppe av omsorg for sine kunder, men for å unngå utbetalinger, om det i fremtiden skulle komme branntilløp på grunn av slik ladepraksis.  Jeg velger å tro at man her har å gjøre med elementer som er så beskjedne rent volummessig at de vanskelig kan utgjøre noen brannfare. Den laderen jeg har er liten og nett, og den har i mange år fungert problemfritt, Den står permanent koblet til strømuttaket i veggen, og den holder seg like kald døgnet rundt. 

Men så har vi denne regelen om seks års brukstid før man kan oppnå kostnadsfritt bytte til nye høreapparater. Det er ganske lenge, og det kan i mellomtiden skje mye i utviklingen av bedre utstyr. Et spørsmål til slutt: Er det noen mulighet for å korte noe ned på denne ventetiden, dersom man selv kan betale en tilsvarende del av kjøpesummen?