TEKST Bjørg Engdahl

«Hørselsutfordringer og arbeidsliv – en undersøkelse av hva som hemmer og fremmer deltakelse». Dette er navnet på en ny rapport som Oslo Economics har laget på oppdrag fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Den viser hvordan manglende tilrettelegging skaper sykefravær og utenforskap og hva dette koster. Oslo Economics har omregnet kostnadene for produksjonstapet til tre milliarder kroner årlig.

Mangler kunnskap

Lite kunnskap om tilretteleggingsmuligheter er en viktig årsak til dagens situasjon. Dette gjelder både på den enkelte arbeidsplass, i helsetjenesten og i Nav, sa forsker Mina Henni Røhme i Oslo Economics, da hun presenterte rapporten i januar.

– Ansvaret for tilrettelegging ligger i stor grad på den enkelte. Personer med hørselsutfordringer må selv sørge for å få det de har krav på. Med andre ord må du være ressurssterk, sa Røhme. Hun viste til at bare 16 prosent av arbeidsgivere med hørselshemmede arbeidstakere tar kontakt med Nav hjelpemiddelsentral.

Inn i vernerunden

Rapporten ble lansert under et frokostmøte i Oslo, der blant andre statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, direktør Maria Schumacher Walberg i Nav Oslo og LOs andre nestleder, Steinar Krogstad, deltok.

Sistnevnte understreket at den individuelle tilretteleggingen på jobb må bli bedre, slik at hørsel kommer inn i vernerunden.

– I arbeidsmiljølovgivningen er det mye fokus på støy, men det er også viktig med en gjennomgang for å sjekke om ansatte har hørselsutfordringer, sa Krogstad.

Fire hovedfunn

HLFs mål med rapporten har vært å få oversikt for å løfte temaet hørsel i norsk arbeidsliv: Hvilke virkemidler for tilrettelegging fins i dag, og hvor godt kjent er de? Hvilke tiltak trengs for å dekke behovene til personer med hørselsutfordringer, slik at de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre?

Dette er hovedfunnene i rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv»

• 31 prosent av personer med hørselsutfordringer får ikke den tilretteleggingen de har behov for på
  arbeidsplassen. Konsekvensen er økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet. 
• Mangel på kunnskap er den viktigste barrieren for god tilrettelegging. Blant virksomheter med ansatte med hørselsutfordringer opplever mer enn 30 prosent at informasjonen om tilrettelegging ikke er god nok. 
• Beregninger tilsier at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer
  kan tilsvare tre milliarder kroner årlig.
• Bedre hørselsrehabilitering og tilrettelegging kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og redusert syke-
  fravær, noe som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. 

Det haster!

– Denne rapporten viser at lite har skjedd på 20 år. Hvis sykefraværet skal ned og pensjonsalderen opp, må personer med hørselsutfordringer møte et arbeidsliv som er vesentlig mer inkluderende enn i dag. Det haster å gjøre noe, sier HLFs generalsekretær Inger Helene Venås.

Alvoret bekreftes av en undersøkelse blant 2900 yrkesaktive HLF-medlemmer, som ble intervjuet høsten 2024:

• 25 prosent har vært sykmeldt over kortere eller lengre tid på grunn av hørselsutfordringer.
• 63 prosent har opplevd å bli så sliten av hørselsutfordringer på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv når de kommer hjem.
• 41 prosent har ofte eller noen ganger følt på ensomhet eller utenforskap på jobb.
• 27 prosent har opplevd at arbeidsgiver har tatt initiativ til samtaler om tilrettelegging.
• 17 prosent har unnlatt å be om tilrettelegging på jobb i frykt for diskriminering eller sanksjoner når
  det gjelder lønn, arbeidsoppgaver, forfremmelser eller annet.
• Ni prosent har unnlatt å fortelle arbeidsgiver om egne hørselsutfordringer av frykt for sanksjoner og
  reaksjoner.
• 42 prosent opplever at hørselsutfordringer har hatt en negativ innvirkning på karriere og fremgang
  i arbeidslivet.

Hørselstap og arbeidsliv

Nesten seks prosent av landets sysselsatte har et hørselstap, viser ny doktorgradsavhandling av stipendiat og lege Astrid Ytrehus Jørgensen ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami). 

Antallet vil øke de neste tiårene fordi flere med aldersrelatert hørselstap vil være i jobb.

Hørselstap øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet i form av sykemelding og uførhet, men denne sammenhengen var sterkere for 20 år siden.

Hørselshemmede har lavere årlig inntektsøkning over tid sammenlignet med normalhørende. Dette er spesielt tydelig blant yngre og blant personer med lavere utdannelse.

Les mer på stami.no