TEKST Bjørg Engdahl

Hvert år publiserer Arbeidstilsynet statistikk over arbeidsrelatert sykdom, som er et samlebegrep for skader og sykdom. I 2023 fikk Arbeidstilsynet melding om 834 støyskader på norske arbeidsplasser.

I femårsperioden 2019-2023 ble det innrapportert 4086 tilfeller av det som i statistikken kalles sykdommer i øreben og ørebensknute. 93 prosent av disse sakene dreier seg om hørselsskader, ifølge Tonje Strømholm, overlege ved Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk.

Mørketall

I en e-post til Din Hørsel skriver hun at det er viktig å være klar over at det er en betydelig underrapportering til Arbeidstilsynet:

– Tallene sier derfor ikke noe om omfanget av arbeidsrelatert sykdom blant befolkningen, kun hva som er meldt til oss.

Årsaken til mørketallene kan være at meldesystemet legene bruker er tungvint. Det kan også tenkes at de ikke er godt nok kjent med meldeplikten  og nytteverdien av å melde. Strømholm tror likevel ikke at Hun tror likevel ikke at underrapporteringen av hørselskader er verre enn for andre skader. Underrapporteringen er trolig større når det gjelder muskel-skjelettplager og psykiske plager.

Forebygging og tilsyn

– Hvorfor er det viktig å melde ifra til Arbeidstilsynet? Kan det for eksempel ha betydning i erstatningssaker?

– Meldingene gir viktig informasjon til Arbeidstilsynet om helsefarlige arbeidsmiljøforhold som vi bruker i vårt forebyggende arbeid. I tillegg kan Arbeidstilsynet følge opp meldinger med tilsyn.  I tilsyn vil Arbeidstilsynet kontrollere om virksomheten oppfyller kravene i regelverket. Pasienten/arbeidstakeren kan også bruke en kopi av meldingen til å gjøre arbeidsgiver oppmerksom på helsefarlige forhold i virksomheten. Eventuelt kan kopi av meldingen legges ved en søknad om godkjenning av yrkessykdom. Jeg kjenner ikke til om dette gjør det enklere for pasienten å få erstatning, da slike søknader behandles hos Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap, sier Strømholm.

Hun opplyser videre at alle leger kan fylle ut meldeskjema til Arbeidstilsynet. Det er ikke noe krav om å oppsøke øre-nese-halsspesialist etter en støyskade.

Hva er støy?

Støy er definert som uønsket lyd, som gjerne deles inn i to typer: Irriterende og skadelig lyd.

• Irriterende støy kan komme fra ventilasjonsanlegg, vifte i pc-en og liknende.
• Skadelig støy kan påvirke både hørselen og helsen generelt.
• Grenseverdiene for støy i arbeidslivet blir målt i desibel (dB), og
  maksgrensene er på 85 dB (daglig eksponering) og 130 dB (impulsstøy).
• Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, så øker desibelnivået
  med 3 dB. Lydeffekten av for eksempel 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.
• Ved mistanke om at støynivået er høyere enn grensene i Arbeidsmiljølovens forskrifter, skal arbeidsgiver gjennomføre støymålinger.
• Arbeidsgiver har også ansvar for at ansatte får helse- og hørselskontroller og hørselsvern, dersom støybelastningen er for høy.

Kilde: Arbeidstilsynet